Magasin om scenekunst, av unge stemmer

Unge stemmers kritiker Jørgen Cleve Broch og mentor og kritiker Per Christian Selmer-Anderssen dro på Centralrevyen på premieren. Etter forestillingen, satt de seg på uteserveringen på Fuglen og snakket om det de hadde sett. Lydbildet ble dårlig på grunn av fulle menn i bakgrunnen og dårlig teknikk, så her er en redigert transkripsjon i tekstform.

Hva kan jeg, ung mann i starten av voksenlivet, få ut av Pippi på sirkus? Spør Aksel August Ruud Raustøl.

Arne Lygres nye stykke “Gi meg hånden” prøver å være et humoristisk familiedrama,  men selv om skuespillerne er flinke, blir det ikke bra når stykket er kjedelig.  

Meliorisme vil romme alt: kjærlighetssorg, fedre, ensomhet, beredskapslager og meningen med livet. Ikke alt fungerer, men når forestillingen treffer, føles det som om noen har tatt tankekjøret til en 19-åring og lagt det rett ut på scenegulvet.

Under årets Heddadager får scenekunsten møte et helt spesielt blikk: En egen ungdomsjury skal se hele festivalprogrammet og kåre sin favoritt. Initiativet kommer fra Norsk teater- og orkesterforening (NTO), som har invitert Scenekunstbruket til å sette sammen en jury fra Unge stemmer.

Centralrevyen gir oss smil, latter og pølser, men går seg vill i møtet mellom revyen og teateret.

«Pippi på Sirkus» er halvannen time med godt humør, fengende musikk og ville sirkustriks!

DE UTVALGTE? Litt cocky, men helt riktig, skriver Jørgen Cleve Broch om Kallocain.

I “Inter Alia” viser den tidligere advokaten Suzie Miller at overgripere kan komme fra alle typer familier.

En barneforestilling, utviklet for svaksynte, viser hvordan radioteatrets egenart kan overføres til scenen.

Jo Strømgren Kompanis forestillinger gir Vilde Iversby følelsen av at danserne nesten blir en forlengelse av publikum.

Forestillingen GLG blander samholdet i parakrobatikk og fletter inn det mørke og dystre i soloakter som fyller scenen.

Viggo Venneløs er en impro-komedie-fortelling-forestilling uten snakking som handler om det å være alene i livet.