Mannens livsløgn
Vildanden møter vår samtid med humor, neonfarger og skjør maskulinitet.
Kritikk
Scenekunstkritikk skrevet av ungdom.
Påklederen er i mistenkelig god form
På Centralteatret er den loslitte påklederen spilt med store emosjoner av en skuespiller i 30-årene. Det gjør noe med stykket.
Elva gir og tar
“Elva” er en utrolig viktig forestilling som viser en brutal sannhet på en vakker måte. Jeg håper “Elva” aldri slutter å spille.
Et stort sukk
I et forsøk på å grave frem det såre og det stusselige i Alf Pøysens mindre kjente stubber og viser, blir det lite plass til humoren og skråblikket som gjør Prøysen så egenartet.
Jeg fikk lyst til å gi en klem
Når teater lykkes, glemmer man at man sitter i en sal, og dette skjer fra første replikk til siste applaus i Anna bryter. Med en god balanse mellom alvor og humor blir dette en teateropplevelse som både engasjerer og berører.
Jeg fikk lyst til å danse med!
Denne konserten er musikk, dans og teater i ett. Mange av dansene sitter fortsatt i kroppen min.
Mann i knebukse som headbanger?
Gangar slår til med en fantastisk blanding av norsk folkemusikk og oppdatert rock. Gangar gruset mine veldig høye forventninger, og minnet meg på at i musikk og kunst er alt mulig.
Stille, men hysterisk
Å gå inn i et rom med en forventning om hvordan de neste 40 minuttene skal være, og så å gå ut igjen med en helt annen opplevelse, er en rar følelse. Sånn var det med «Troll».
Sårbar
I starten virket Uendelig liv som noe jeg kunne ha lagd i faget Sal og scene på ungdomsskolen. Men uten å merke det så sitter jeg med tårer i øynene med øyekontakt med skuespillerne på scenen.