Magasin om scenekunst, av unge stemmer

Meliorisme vil romme alt: kjærlighetssorg, fedre, ensomhet, beredskapslager og meningen med livet. Ikke alt fungerer, men når forestillingen treffer, føles det som om noen har tatt tankekjøret til en 19-åring og lagt det rett ut på scenegulvet.

Under årets Heddadager får scenekunsten møte et helt spesielt blikk: En egen ungdomsjury skal se hele festivalprogrammet og kåre sin favoritt. Initiativet kommer fra Norsk teater- og orkesterforening (NTO), som har invitert Scenekunstbruket til å sette sammen en jury fra Unge stemmer.

Centralrevyen gir oss smil, latter og pølser, men går seg vill i møtet mellom revyen og teateret.

«Pippi på Sirkus» er halvannen time med godt humør, fengende musikk og ville sirkustriks!

DE UTVALGTE? Litt cocky, men helt riktig, skriver Jørgen Cleve Broch om Kallocain.

I “Inter Alia” viser den tidligere advokaten Suzie Miller at overgripere kan komme fra alle typer familier.

En barneforestilling, utviklet for svaksynte, viser hvordan radioteatrets egenart kan overføres til scenen.

Jo Strømgren Kompanis forestillinger gir Vilde Iversby følelsen av at danserne nesten blir en forlengelse av publikum.

Forestillingen GLG blander samholdet i parakrobatikk og fletter inn det mørke og dystre i soloakter som fyller scenen.

Viggo Venneløs er en impro-komedie-fortelling-forestilling uten snakking som handler om det å være alene i livet.

Takk for livet er et stykke, et liv og en helt jeg ble kjent med i løpet av cirka to timer. Et stykke som var like rørende som det var forvirrende. Takk for livet!

"Når alle sover" er en fin forestilling som forteller små barn at ikke alle skumle ting er noe uhyggelig. Samtidig bruker den for kort tid, fortellingen forsvinner og det gjør den vanskelig å forstå.

Oslo Nye Teaters versjon av “Ungen” er spennende, morsom og gripende. Men etter stykket blir man etterlatt med en følelse av at budskapet forsvant bak kulissene.