En følsom Hedda Gabler

Katona József Theatre fra Budapest har laget en emosjonelt intens modernisering av Ibsens klassiker, som viser Heddas følelse av tomhet og tap av kontroll. 

Hedda Gabler er et skuespill av Henrik Ibsen utgitt i 1890, og ble for første gang satt opp i 1891 i Berlin. Stykket handler om kontroll, frihet og hvordan en kan føle seg undertrykt. Teateret Katona József Theatre fra Budapest presenterer denne historien på en emosjonelt intens måte med noen moderniseringer under Ibsenfestivalen på Nationaltheatret i Oslo. 

På scenen ser vi noen møbler i et rom, dette er hjemmet til Hedda og Jørgen Tesman. Møblene er en sofa, en stol, og en stol foran en platespiller. Veggene er i tre, og på den ene siden er det et skap. Måten de har satt opp rommet skaper en følelse av tomhet. Det er få ting, rommet har plass for mer, og det oppleves som en refleksjon av Heddas følelser. Det er ting der, men det er en følelse av tomhet, at noe mangler. Likevel er det vanskelig å påpeke hva som manglet i rommet. 

Om kontroll og følelser

I forestillingen er det noen moderniseringer. Tidlig i stykket kommer Heddas mann, Jørgen,  med en bærbar PC. Senere i stykket bruker Hedda en makuleringsmaskin når hun ødelegger manuset til Ejlert Løvborg. Dette er små ting, som bidrar til å sette skuespillet inn i dagens verden. At man kan gjøre disse endringene uten at poenget med stykket endres, viser hva det egentlig handler om: Kontroll, frihet og følelsen av å være undertrykket. 

Gjennom skuespillet var det karakterer som ikke var på scenen, men var synlige i bakgrunnen. Jeg syntes at det var et interessant valg, fordi det gjorde at man tenkte på disse personene i skuespillet, mens man hadde fokus på hva som skjedde i scenene. 

Noe som jeg så gjennom hele stykket, var hvordan Adél Jordán (som spiller Hedda Gabler) viste følelser gjennom stemme, kropp og ansiktuttrykk. Det var tydelig å høre på stemmen hva Hedda følte, eller at hun følte på flere ting. Kroppsbevegelser, blikk til publikum og røst ga et godt bilde for hvilke følelser som var i bildet. Hedda er en kontrollert person, som føler på flere ting samtidig. Når hun ler, høres det ut som at hun også gråter. De andre skuespillerne viser følelser like godt, men det er interessant å sammenligne hvordan de forskjellige karakterene uttrykker seg. Sammenligner vi Hedda med for eksempel Ejlert (spilt av Béla Mészáros) ser vi at kroppsspråket han bruker er mer desperat. I de første scenene er han rolig og tilbaketrukket, slik som mange er i en ny sosial sirkel. Gjennom scenene ser vi hvordan han blir mer desperat, og skuespilleren bruker store og raske bevegelser med høy stemme for å vise frem desperasjonen. Sammenlignet med Ejlert, er Hedda mer kontrollert, og det ser ut som at hun tar valgene sine rasjonelt sammenlignet med ham.

Hedda er relevant i dag 

Hedda Gabler er skrevet i en tid hvor det var visse forventninger til kvinner: Man skal gifte seg, være hjemme med barn osv. I dag er det andre forventninger til kjønn, og kvinner har flere rettigheter. Å måtte være hjemmeværende er noe som i dag blir sett på som å være undertrykt, og mange organisasjoner jobber for at kvinner skal kunne ha flere valg enn det. Men følelsen av å være undertrykt, og under andres kontroll, er fortsatt viktig. Ikke bare i Heddas scenario, men i mange flere.  Jeg føler at det er grunnen til at dette stykket klarer å være relevant i dag, akkurat som et var for 135 år siden.