Ikke Britney-showet jeg forventet
Jeg forventet et stort dansenummer og show, men ble heller møtt med en enkelt skuespiller på en enkel scene.
Teater
Megalomant teater: Mye innhold, lite tyngde
Søstrene er en av teaterhøstens største satsninger, men den rykende ferske forestillingen blir en sammenrast bløtkake på scenen, overøst av krem, syltetøy og storhetsønsker.
Kvinner er enten lydige koner eller hekser
Forestillingen HEKS viser hvilke fordommer alle kvinner møtte i reformasjonens tid, uavhengig av hvem man måtte være.
Hva skjer når verdens kjedeligste menneske sitter fast i kjelerommet på et tankskip?
Da skjer det lite.
Mannens livsløgn
Vildanden møter vår samtid med humor, neonfarger og skjør maskulinitet.
Påklederen er i mistenkelig god form
På Centralteatret er den loslitte påklederen spilt med store emosjoner av en skuespiller i 30-årene. Det gjør noe med stykket.
Tankevekkende
Mura ga meg et inntrykk av krig og hvordan det var før i tiden. Jeg trodde det kom til å være kjedelig, men det var det ikke.
Jeg fikk lyst til å gi en klem
Når teater lykkes, glemmer man at man sitter i en sal, og dette skjer fra første replikk til siste applaus i Anna bryter. Med en god balanse mellom alvor og humor blir dette en teateropplevelse som både engasjerer og berører.
Sårbar
I starten virket Uendelig liv som noe jeg kunne ha lagd i faget Sal og scene på ungdomsskolen. Men uten å merke det så sitter jeg med tårer i øynene med øyekontakt med skuespillerne på scenen.
Peer Perez Øians første akt er et mesterverk!
Thorbjørn Harr skaper en leken og nyansert karakterstudie, der musikken åpner for en uventet sårbar Peer Gynt. Men det virker som om første og andre akt er regissert av to forskjellige personer.