Bekmørke skildringer av våre mest hjelpeløse sider
Morten Espeland gjør Melancholia II til en nærmest uutholdelig sterk opplevelse. Men når formen gjentas i Melancholia I, mister forestillingen noe av sin mystikk.
Kritikk
Scenekunstkritikk skrevet av ungdom.
Verdens beste sirkus, sviktende teater
Hva kan jeg, ung mann i starten av voksenlivet, få ut av Pippi på sirkus? Spør Aksel August Ruud Raustøl.
Jeg tenkte: kjedelig
Arne Lygres nye stykke “Gi meg hånden” prøver å være et humoristisk familiedrama, men selv om skuespillerne er flinke, blir det ikke bra når stykket er kjedelig.
Mellom teatermagi og selvterapi
Meliorisme vil romme alt: kjærlighetssorg, fedre, ensomhet, beredskapslager og meningen med livet. Ikke alt fungerer, men når forestillingen treffer, føles det som om noen har tatt tankekjøret til en 19-åring og lagt det rett ut på scenegulvet.
Smil til verden, kanskje smiler den tilbake
Centralrevyen gir oss smil, latter og pølser, men går seg vill i møtet mellom revyen og teateret.
Pippis spektakulære triks
«Pippi på Sirkus» er halvannen time med godt humør, fengende musikk og ville sirkustriks!
Kallocain – et kjærlighetsbrev til kunsten
DE UTVALGTE? Litt cocky, men helt riktig, skriver Jørgen Cleve Broch om Kallocain.
Dramatikeren bak Prima Facie tar et nytt oppgjør
I “Inter Alia” viser den tidligere advokaten Suzie Miller at overgripere kan komme fra alle typer familier.
Radioteateret vender tilbake på Lier kulturhus
En barneforestilling, utviklet for svaksynte, viser hvordan radioteatrets egenart kan overføres til scenen.