Jeg tenkte: kjedelig
Arne Lygres nye stykke “Gi meg hånden” prøver å være et humoristisk familiedrama, men selv om skuespillerne er flinke, blir det ikke bra når stykket er kjedelig.
Kritikk
Scenekunstkritikk skrevet av ungdom.
Mellom teatermagi og selvterapi
Meliorisme vil romme alt: kjærlighetssorg, fedre, ensomhet, beredskapslager og meningen med livet. Ikke alt fungerer, men når forestillingen treffer, føles det som om noen har tatt tankekjøret til en 19-åring og lagt det rett ut på scenegulvet.
Smil til verden, kanskje smiler den tilbake
Centralrevyen gir oss smil, latter og pølser, men går seg vill i møtet mellom revyen og teateret.
Pippis spektakulære triks
«Pippi på Sirkus» er halvannen time med godt humør, fengende musikk og ville sirkustriks!
Kallocain – et kjærlighetsbrev til kunsten
DE UTVALGTE? Litt cocky, men helt riktig, skriver Jørgen Cleve Broch om Kallocain.
Dramatikeren bak Prima Facie tar et nytt oppgjør
I “Inter Alia” viser den tidligere advokaten Suzie Miller at overgripere kan komme fra alle typer familier.
Radioteateret vender tilbake på Lier kulturhus
En barneforestilling, utviklet for svaksynte, viser hvordan radioteatrets egenart kan overføres til scenen.
Et loft, en kjeller og alle etasjene imellom
Jo Strømgren Kompanis forestillinger gir Vilde Iversby følelsen av at danserne nesten blir en forlengelse av publikum.
En forvokst papirbåt og et hav av håp
Forestillingen GLG blander samholdet i parakrobatikk og fletter inn det mørke og dystre i soloakter som fyller scenen.