I denne teksten har jeg og min venn valgt å skrive om mitt inntrykk og min opplevelse etter å ha sett teaterstykket “Julie+Romeo” med Katja Brita Lindeberg og Frode Eggen.

Som to av nittiellerno elever i en svett gymsal, startet theateret med en engel som kom fra intet, og en ridder. Vi skal ikke lyve, men på dette tidspunktet og øyeblikket skjønte vi virkelig ikke bæret av hva dette stykket verken skulle handle om, eller hva vi skulle bruke seksti minutter av livet vårt på, men ut i stykket tilspisset det seg, og ting ga mye mer mening enn før. Alt i alt, en treg start, men utover stykket så vi forbedring både på skuespillerne og selve handlingen. Det er alltid et pluss når publikum blir en del av showet. Spesielt når min venn var medspiller i theateret.

Vi skjønte først ikke temaet. Greit, det heter Romeo og Julie, men når begge skuespillerne dukker opp som klovner i et tiårsbursdagsselskap, begyner tankene å svirre. Senere fant vi ut at dette var en moderne verson av det gamle kjærlighetsstykket til Shakespear, og da var det bare å hyle ut i latter og glede. Ting ga mye mer mening, og man kunne se hvordan selv det et fantastisk forhold mellom en gutt og jente, eller gutt og gutt, eller jente og jente, kan ende opp i en tragedie.

Theateret viste mange sider av samfunnet akkurat vi lever i, og det var spennende. Mange av problemene vi bader i, i dag, var å se i stykket. Alt i alt et litt vanskelig stykke å skjønne, men når man først skjønner det, ga det mye mening og ikke minst latter!

Eyvind