Den første forestillingen vi så på torsdag var «Rufs». Vi var veldig spente, fordi det var den første forestillingen vi så på som var ment for barn på barneskolen.

«Rufs» handler om to lopper som bor på hodet til en uteligger. Loppene opplever mye forskjellig, blant annet kjærlighet, stress og lykke.

Sceneoppsettet var en viktig del av forestillingen. Selve scenen var litt som et rundt telt. På toppen av teltet var det bare teltstenger som lyste i forskjellige farger. Rundt hang det tepper med parykker på. Selve teltet skulle forestille hodet. Skuespillerne spilte loppene og hadde på seg like kostymer. Alt dette gjordet det lett for oss å forestille oss de forskjellige miljøene.

Selve skuespillet hoppet fram og tilbake i tid. Noe loppene nevnte under forestillingen var at tiden «før nå og senere» egentlig er samme tid inne i hodet vårt.

Vi forstod det som om forestillingen var ment for barn på barneskolen og det er vi enige i. Vi slet litt med å skjønne alt som skjedde. Grunnen var nok fordi det ikke var noe tydelige overganger mellom rollene og fordi det ikke var en tydelig handling.

Etter forestillingen snakket vi med de 8 år gamle barna fra Kampen barneskole som hadde sett forestillingen sammen med oss. Det de syntes var bra med forestillingen var at den var morsom, bra, sceneoppsettet var fint og kult. Men noen av barna slet også med å skjønne alt som skjedde.

Alt i alt var forestillingen veldig passende for aldersgruppen med sang og riktig type humor.