Lyden av Munch
Lyden av Munch er en forestilling satt sammen av tre menn: Anders Lønne Grønseth på forskjellige saksofoner og bassklarinett, Audun Ellingsen på kontrabass og melodica, og Ulrik Ibsen Thorsrud, på trommer og sag. De har plukket ut noen av Edvard Munchs bilder og lagt på musikk som passer til stemningen i bildene. Når forestillingen begynner, er det mørkt, og etter litt begynner Anders, Audun og Ulrik å spille på forskjellige instrumenter som cymbal og tamburin. Mens de går rundt i rommet og spiller, begynner et bilde å danne seg på skjermen som står midt på scenen. Så går de tre mennene tilbake til scenen og finner frem andre instrumenter og begynner å spille på dem. Denne forestillingen inneholder både dramatisk musikk, trist musikk, mystisk musikk og glad musikk, og stemningen i musikken passer med stemningen på bildene. For eksempel er det veldig dramatisk når bilder «Skrik» blir vist, mens når bildet «Madonna» kommer opp spiller de litt mystisk musikk. Det blir vist malerier av mennesker på en strand, og da er det glad musikk og god stemning.
Jeg synes at denne forestillingen var en morsom forestilling med mye god stemning og musikk som gled godt sammen. Det beste og morsomste med forestillingen, synes jeg, var når Anders og Audun dramatiserte et av maleriene, uten å snakke, bare ved å bruke instrumentene sine. Maleriet var av en kvinne og en mann under et tre. Det de gjorde var at Anders spilte på en kort saksofon, mens Audun brukte kontrabassen sin. Anders skulle forestille kvinnen og Audun skulle forestille mannen. De kranglet og ertet hverandre, og tilslutt ble de venner igjen. Jeg synes det var en ganske morsom scene, og de var flinke til å bruke instrumentene og musikken til å gjøre det morsomt.
Jeg synes denne forestillingen passer til aldersgruppen, som er 6 til 16 år, men at den kanskje er best for barneskolen. Barneskoleelevene som var å så på forestillingen samtidig som meg, koste seg og synes det var kjempemorsomt.