Labyrinths!
Showet begynte med at en mann kom inn og begynte å spille på piano, og deretter kom resten av bandet. Bandet besto av 4 herlige personer, to litt eldre personer og to yngre. Labyrint er en norsk band.
Karoline Kruger & the Mrs. Nitter Rhytm Section bestående av: Sjur Hjeltnes (piano), Eline Sundal (cello), Snorre Bjerck (perkusjon) og Karoline Kruger (trekkspill og vokal.)
Da resten av bandet kom, spurte Karoline om vi var klar å se på, og om vi hadde lyst å høre, alle begynte å skrike “Ja!”, og da begynte forestillingen. Karoline sang og presenterte kameratene sine i form av en sang. Hun nevnte flere ganger at rytmen var spesielt i sangene deres.
Under forestillingen hadde publikum det veldig moro siden artistene tullet mye og det fikk publikum til å le. Etter den første låten, viste Sjur oss hvordan man applauderer i Italia. Folk begynte å klappe og si ‘’BRAVO!’’. Så begynte Karoline å rime igjen. Denne gangen sa hun ett ord og publikum måtte svare med et annen som skulle rime med hennes. Det var en veldig kul opplevelse. Da Karoline sa “pølse” svarte folk ingenting som kunne rime med dette ordet.
Alle sangene de spilte hadde med rim, og jeg tror at målet deres var til å få de fleste til å ha det gøy og til å le. Det var enda lettere å få folk til å le når artistene gjorde alt for å være morsomme, og det klarte de veldig bra. Folk hadde hele tiden fokus på det som skulle skje videre på grunn av det gode inntrykket artistene ga. Gjennom forestillingen var det hele tiden mye bevegelse, noe som gjorde at det var enda mer interessant å se på.
Fortellingene deres var fortalt i sangene og hadde med bevegelser, sangene var kjempekule. Bl.a sangen om sommerfuglen som aldri flyttet fra India til Libanon, selv om det var hans største ønske. Etterpå lagde de på en måte et sketsj, som handlet om bokstavrim. Karoline sang, mens Sjur svarte med de morsomme ordene. Samtidig som de spilte, klappet publikum i hendene til rytmen. Etter hvert skulle vi gjøre en dans til sangen, som var at publikum skulle brette hendene opp over hodet og gjøre bevegelse med hodet og hele kroppen.
Da kom sangen om Egypt. Sangen fortalte at en pyramide var så stor som to fotballbaner. Sangen fortalte også at egypterne la stein på stein og sånn ble pyramidene bygget. Folk fra publikum gjentok flere ganger “egypterne” for å skaffe rytmen. På denne forstillingen lo publikum masse, og jeg la merke til at artistene hadde kjempegod kontakt med publikum. Karoline fortalte også en historie om fløytemannen, og mens hun sang spilte Sjur på fløyte. Den fortellingen handlet om fløytemannen, som en gang han spilte så satt plutselig munnen fast.
Til slutt hjalp publikum til å synge et sang om elefanten. Det var vanskelig for elefanten å løpe, så de sang de ordene “løp hambo, hambo hambo løp, løp”. Folk var veldig fornøyd med showet, og jeg hørte veldig mange gode tilbakemeldinger om konserten. Jeg synes selv at de var kjempeflinke og at det var en fantastisk opplevelse.
Skrevet av Wiktoria Kaszuba (Wiky)
Foto: Charlotte Larsen