I dag startet vi dagen med Fiction. Dette er en forestilling som vi har gledet oss til veldig lenge, fordi det er annerledes enn det vi er vant med å se.

 

Det startet med at vi fikk utdelt hodetelefoner på vei inn til et lite mørkt rom. Det ble vist en kort film som viste oss hvor vi befant oss i denne ”drømmen”. Etter en liten stund ble lysene slått av, og rommet ble helt bekmørkt. Det var så mørkt at vi ikke kunne se forskjell på når vi hadde åpne eller lukkede øyne. En damestemme hvisket oss inn i øret, det føltes ut som at hun satt rett bak deg. Det var en rar følelse siden vi ikke kunne se noen ting.

 

Forventingene våre stemte godt med hvordan forestillingen var. Det var mørkt, litt skummelt, unikt, men mest av alt veldig spennende! Noe som overrasket oss var de gode 3D lydeffektene som fikk det til å høres ut som at det var skuespillere i rommet med oss. Dette var en spesiell og ubehagelig følelse som er vanskelig å glemme.

 

Etter forestillingen var vi litt forvirret. Derfor trengte vi å snakke med Glen Neath og David Rosenberg, skaperne av Fiction. Vi lurte på hvordan de hadde fått til de forskjellige lydeffektene. De fortalte oss at lydeffektene var spilt inn på forskjellige steder, som f.eks. skogen, i biler og flere andre steder. Dette hjalp dem med å få oss til å føle at vi faktisk var ute i skogen og i en bil. De nevnte også at det tok rundt 2-3 uker å spille inn lydene.

 

Dette var en brå og litt uventet start på dagen. Fiction var den første forestillingen vi så etter åpningen, og den skuffet absolutt ikke.

Erle & Annika