Av Oliver Hjertum Jarsve

And Here I am er en krevende, men nødvendig fortelling 

Ahmed Tobasi alene på scenen i “And Here I Am” er ikke bare teater, det er en direkte og rå fortelling fra et liv vi heldigvis ikke kjenner til her i Norge. Det første som slo meg, var en dyp sorg for de som må oppleve dette hver dag. Det var også litt utfordrende fordi han snakket arabisk med teksting over. Dette gjorde det litt vanskelig å følge med på hva som skjedde samtidig som man leste teksten.

Jeg opplevde forestillingen som en slags protest, samtidig som den var en viktig fortelling. Noen av tingene som ble sagt var så sinnssykt å tenke på når vi bor i et land som Norge og ikke opplever noe sånt. Jeg tror budskapet er å belyse hvor jævelig det faktisk er der, og det er en utrolig viktig jobb å formidle dette budskapet.

Det som gjorde sterkest inntrykk var hvordan Tobasi fortalte historien sin. Han snakket om vold og død nesten casual. Han nevnte at en av hans nærmeste venner døde, og sa det som om det var hverdagslig. For meg som bor  i Norge er dette helt rart å høre, men det understreker hvor brutalt livet i en flyktningleir må være, når døden blir en så vanlig del av hverdagen. 

Samtidig som budskapet var sårt og tøft, gjorde Tobasi det lettere å følge med ved å bruke humor. Humoren ga oss små pauser fra det tunge, og det gjorde historien hans mer menneskelig.

Selv om tekstingen var en utfordring, klarte Tobasi å holde på oppmerksomheten. Han brukte mye bevegelse og høy stemme på scenen. Når det var andre personer som snakket i historien, brukte han mikrofonen for å skille dem.

 I tillegg var bruken av effekter helt fantastisk, som sanden da han snakket om å være i fengsel i ørkenen, og røykmaskin når det liksom var tåregass. Disse virkemidlene hjalp oss i salen å se for oss de utrolige situasjonene han beskrev, og gjorde historien enda mer levende.

And Here I Am er en nødvendig forestilling. Den er krevende på grunn av den triste historien, men viktig fordi den gir oss et ufiltrert blikk på en virkelighet langt unna vår egen.

---

En forestilling som aldri har vært mer relevant

Av Helle Daae-Qvale

And here I am er en fengslende og viktig forestilling.

«And here I am» er en forestilling spilt av Ahmed Tobasi, basert på hans eget liv. Den er skrevet av Hassan Abdulrazzak. Forestillingen blir fortalt på arabisk, og Tobasi skildrer livet sitt fra barndom til nåtid. Han fokuserer på konflikten mellom Israel og Palestina, og fremfører dette på en spennende og levende måte.

Scenen Tobasi befinner seg på har mange rekvisitter liggende rundt, alt fra bøtter med sand til hatter og andre klesplagg. Alle rekvisittene blir brukt under forstillingen, og bidrar til å bringe liv til historien. De blir en viktig del av scenografien.

Han forteller om hvordan det var å vokse opp med familien i en flyktningleir i Jenin, og i en ung alder ble han med i en motstandsgruppe mot israelske myndigheter. Gjennom barndommen har han alltid hatt en stor interesse for skuespill, men forteller også om å spille fotball og oppleve kjærlighet og krig. Som 17-åring kommer han i fengsel, hvor de israelske myndighetene krevde at han oppga navnet på lederen i motstandsbevegelsen, noe han nektet å gjøre. Da ble han dømt til 4 år i fengsel. Når han er 22, og endelig fri, kommer han tilbake til familien i leiren. Han blir arbeidsledig, men kommer raskt tilbake til skuespill og teater, og får muligheten til å reise til Belgia. Derfra drar han til Norge, hvor han får en ordentlig utdanning innenfor teater, og får senere norsk pass. Når han vender tilbake til Jenin igjen blir han møtt med plakater av gamle venner, døde i kampen for rettferdighet. Da skjønner Tobasi at han vil dele sin historie med resten av verden.

Jeg syntes dette var en utrolig spennende forestilling, hvor Tobasi greide å blande alvor og humor på en spennende og unik måte. For eksempel viste han alvoret av å være fengslet og voktet av Israelske myndigheter, mens han også fortalte om morsomme hendelser han opplevde i fengselet, og erfaringene hans med andre fanger. Han spilte med humor, sorg og raseri, og man ble dratt inn i historien når han fortalte den så levende. Alvoret over situasjonen ble tydelig, og man startet å stille spørsmålet «hva kunne de ha gjort i dag hvis de ikke levde under slike omstendigheter?»

Til tider var det litt vanskelig å følge med på både den engelske oversettelsen og det som skjedde på scenen samtidig, og når Tobasi ofte byttet tema var det litt enkelt å misse det. Denne forestillingen fortalt og spilt på en unik og fengslende måte, men den er også veldig relevant for tiden vi lever i, og forestillingens tema er viktig å spre bevissthet og kunnskap om.

---

Strømførende scenekunst med smittende energi

Av Lucas Alexander Rikstad-Vindenes

Tobasi forteller sin egen historie.

I “And here I am» blander kunstner Ahmed Tobasi elektriske bevegelser med skarp humor til å fortelle sin egen historie. Han forteller deg om venner han har mistet, tid han har tapt, valgene han angrer på og hva som har formet han til hvem han er idag. Fra scenen tar han seg med på en eksplosiv reise gjennom det krigsherjede Palestina. Han introduserer deg for og du vil bli kjent med flere mennesker, igjennom en veldig tankevekkende forestilling, som ihvertfall jeg, sent vil komme til å glemme.

Gjennom forestillingen spiller Tobasi flere karakterer med flere forskjellige aksenter og væremåter, det er måten han gjør det på; gøy og talentfullt som bringer hele stykket sammen. Enda et nøkkelelement i forestillingen er hvordan han selv, med minimal bruk av rekvisitter og kulliser, klarer å få deg til å føle at du er der. Han bruker små detaljer som sand på gulvet til å vise ørken eller røyk til å gi deg ideen av ødeleggelsen, resten klarer han med beskrivelsene og livet han bringer til scenen.

Kraften til teater

Noe Tobasi vender tilbake til flere ganger i stykket, er ideen om at teater kan være like kraftfullt som en AK-47. Denne tanken har formet hans eget forhold til scenekunst og handler blant annet om at Julian som drev teateret han jobbet på i Jenin ble drept. Dette blir et viktig budskap for ham gjennom forestillingen og han forsøker å få oss i publikum til å forstå hvor kraftfull teateret kan være.

“And here I am” er en viktig fortelling, den setter lys på en svært kompleks og langvarig konflikt og gjør dette på en fenomenal måte.