Rebel Angels
Hva vi forventer:
Det første vi tenkte er at de som skal spille skuespillet prøver å finne ut hva som rett og ikke rett ved at vi/de er inne i en simulator. Tror kanskje de prøver å finne ut hvem de er eller hvordan de skal oppføre seg mot andre.
Virker som i beskrivelsen at de er ganske tøffe, så hvis noen prøver å ødelegge for dem så gjør de noe slemt tilbake. Men at de kanskje egentlig er snille eller blir snille mot slutten.
Hva temaet er:
Temaet var at man skulle si sine hjertesaker og hva man hadde på hjertet.
Hva tenker vi etter skuespillet:
Vi tenker at det ikke var det vi trodde det skulle handle om og at de hadde skuespillet på en annen måte enn et vanlig skuespill er.
Vi intervjuet en av skuespillerne som het Victoria Røising.
Hvordan er det å spille i Rebel Angels?
Det er faktisk utrolig pinlig, men gøy. Vi gjør alt selv, både musikken og manuset. Så ofte ender det opp med at vi lager forestillinger som går til vår fordel og lager roller som passer til oss. Denne forestillingen gjorde vi motsatt. Så vi kom på alle tingene som vi ikke liker å gjøre eller se i en forestilling.
Hva prøver dere å få frem i dette stykket?
Det er som vi sier i forestillingen at vi lagde en liste over hjertesaker og ting vi bryr oss om som vi har lyst til å presentere for folk. Vi vil at folk skal snakke med oss om hva de bryr seg mest om.
Hvor lang tid brukte dere på denne forestillingen?
På en måte har vi brukt 2 år fordi det var da vi begynte med den første Rebel angels. Men denne har vi brukt 3-4 uker på å ferdigstille. Men selv om forestillingen er ny så har alle samme tema.
Når fant dere ut at forestillinger var det dere ville jobbe med?
Jeg tror både jeg og Nikoline har likt det siden vi var gange små og vi har begge vært med i ungdomsteater på hvert vårt sted, men når vi gikk på akademi for scenekunst så ble vi kjent og fikk en oppgave om å lage forestillinger sammen også fant vi ut at vi likte å jobbe med hverandre. Siden det har vi jobba sammen.
Hva var det som gjorde at dere valgte akkurat det temaet?
Det starta med at vi ville lage en slags rebel-armé med publikum og holdt noen workshops.
Får dere tilbakemeldinger? I såfall, hva slags tilbakemeldinger får dere?
Akkurat denne forestillingen har vi bare hatt en gang før og tilbakemeldingen fra aviser og nettsider så står det mye om at vi lager teater på en annen måte. Liksom at vi kjører alt det tekniske på scenen og at det er ganske rart, men også bra fordi de føler at de kan tenke høyt sammen med oss. Vi vil også at alle skal få en «aha» opplevelse og se at teater også kan være på denne måten.
Hva forventer dere at publikum skal tenke etter forestillingen?
Dette er en forestilling med et klart formål og det legger vi ikke skjul på heller. Håper også at de kanskje kan lære å si når noe er urettferdig.
Vi fikk et program der det stod hva det handla om og da stod det «Hva som er rett og galt»:
Ja, det er at vi kan ha vår egen mening om hva som er rett og galt og lage en egen «pekefinger». Den kan vi bestemme når skal frem, på en måte.
Dina L.Granlund og Oda T.W Jensen