Promise of Departure er en danseforestilling som jeg oppfatter at handler om identitet. Selv om det er en danseforestilling er det innslag av både dialog og musikk. Det er mye følelser involvert, som gjør at det blir en veldig gripende fortelling. Danserne er veldig dyktige i hva de gjør og de virker lidenskapelige ovenfor dansen.


Det var tre dansere som fremførte dette stykke. De var veldig samkjørte og det så ikke ut til at noen av dem gjorde noen feil. De uttrykker følelser og stemninger både gjennom bevegelse og ansiktsuttrykk. Musikken passet svært godt inn i handlingen, og den låta som ble sunget av danserne ble sunget med en litt skjelvende stemme, noe jeg mener passet utmerket godt, med tanke på at de sang låta “Vem kan segla förutan vind”.

Stykket er progressivt og tar opp mange spørsmål angående identitet og følelser. Når forestillingen var ferdig, oppfattet jeg det som at jeg hadde sett fremstillinger av glede, tristhet, frustrasjon og mange fler. De fremstiller det som følelser og hvordan de kjennes ut, i stedet for resultater av følelsene. Dette åpner for mer tolkning, og jeg tror at på denne måten er det flere som kan kjenne seg igjen i det, enn om det var gitt spesifikke hendelser.

Målgruppen for denne oppsetningen var 13 år og oppover. Dette stykke baserer seg på tolkning og følelser, fremfor å imponere mest mulig. Dette er en kvalitet jeg setter svært stor pris på, men utifra egen erfaring er ikke dette noe som pleier å være populært blant yngre publikum. Derfor mener jeg at dette er en passende aldersgruppe. I tillegg tar de opp et tema som er svært relevant for ungdommer i den alderen.

 

Promise of Departure er et utrolig vakkert og meningsfylt stykke. Danserne virker lidenskapelige både for dansen og for budskapet de ønsker å uttrykke gjennom den. De uttrykker et viktig tema som er relevant til aldersgruppen, og de åpner for tolkning som gjør at flere personer kan kjenne seg igjen i handlingen. Jeg vil påstå at det er den beste danseforestillingen jeg har sett, og den er uten tvil blant de beste forestillingene jeg har sett også.

 

 

Mathias N. Remåd