Frosken i bunnen av brønnen tror at himmelen er rundt
Denne fransk-engelske forestillingen skilte seg ut fra alt annet vi har sett i løpet av showbox-festivalen fram til nå. Vi ble ført inn i et rom som minnet om et sirkustelt, og der startet det ut med servering av små, søte kaker. Det var gammeldags fransk musikk, som skapte en god stemning. Deretter begynte en “forteller” å snakke om en person, og vi ble kanskje tatt inn i barndomshjemmet hans. Det var vanskelig å forstå hva fortellingen egentlig var her, men det kunne virke som de visualiserte barndomsminner fra barndomshuset til en person. Etter forestillingen var slutt, fikk vi gå rundt på det som ville bli regnet som scenen, og se på de ulike rommene de hadde satt opp.
Vi hang ikke helt med på hva selve fortellingen prøvde å få fram, men vi likte alle de små detaljene rundt omkring disse rommene skuespillerne hadde satt opp. Det var spesielt et rom jeg, Anna, likte ekstra godt. Når en av skuespillerne lyste på noen bilder på veggen, forandret de seg ved hjelp av skygger, som ble laget av for eksempel spikre. Dette forandret hele måten man så bildet på. Et bilde der man så et 2d hus ble til et 3d hus ved hjelp av skyggene
Stykket skapte en god stemning i rommet, spesielt de franske frasene som poppet opp i ny og ne var med å lage en spesiell stemning på det hele. De ulike hjørnene på rommet hadde små, interessante detaljer, som vi alle ble fascinert av. På den andre siden synes noen av oss forestillingen ble litt vel lang, men jeg, Erle, undrer om dette kommer av at forestillingen var litt vanskelig å forstå.
Oppsettet var veldig kult, at vi fikk være med å se på mens de satte opp kulissene, og skapte omgivelsene. De gjorde dette til en egen del av skuespillet, noe som vi ikke har sett før. Noe dumt med oppsettingen, det at vi var så nærme, inn i rommet faktisk, var at vi hadde veldig dårlig plass og måtte sitte på lave og smale benker. Dette gikk greit, men fler av oss fikk vondt i ryggen og synes at det var fort å fokusere på at man sitter ubehagelig fremfor å følge med på stykket.
Skrevet av SUS-redaksjonen 2019