I forbindelse med Underart i Hammerfest og Alta, hadde elever ved ungdomsskoler i Finnmark et kritikkurs. Både forestillinga og kurset var tilbud i Den kulturelle skolesekken. Målet med kurset er å trene elevene i å sette ord på levende kunstuttrykk og inspirere dem til å bruke språket til å beskrive og vurdere hva de opplever. Kurset inneholdt lytte- og skriveøvelser, undervisning i hva kritikk kan være, diskusjon og felles lesning av kritikker. Deretter var elevene på Underart og skrev hver sine kritikker, som de har fått tilbakemelding på. Dette er et utvalg av tekstene som ble skrevet fra forestillingen.

Kurslederne Ida Habbestad og Hild Borchgrevink er redaktører og kritikere og har utviklet kurset i samarbeid.


 

Lite sirkus og masse rart

Akrobatikk, sjonglering, dans og masse mer er noe for alle sammen.

Cirkus Cirkör – Underart

6. november 2015 i Alta kultursal

Adrian, 10. klasse – Høgtun skole

Et kor av tre mennesker, to mennesker danser mens de synger, to av de som sang ble med på dansen. De stoppet å danse og musikken ble en type teknosjanger, to menn startet å lage et tårn, de står oppå hverandres skuldre. En dame kledd i hvitt klatrer oppover dem, de er nesten seks meter over bakken og hjertet mitt kommer opp i halsen. Jeg kan ikke tro hvordan de klarer det, de er noen dyktige akrobater.

Ordet underart er brukt i biologi og det betyr en avgrenset populasjon av en art. Tittelen kan ha veldig mye å si om stykket. De fleste ville nok sagt at det bare er helt tilfeldige bevegelser og stunts, men for utøverne er det nok en større mening bak dette stykket. Kanskje de skal være disse underartene, nesten helt likens som andre, bare litt ekstra?

Det var seks artister med på stykket. En av disse artistene var en sjonglør, og to var musikere, det var til og med en profesjonell streetdanser. Jeg liker ikke denne dansetypen, mest siden det ser ut som masse tilfeldige bevegelser som ikke har noen mening og som de finner på i hodet sitt akkurat der og da. Men de hadde også to akrobater som gjorde doble saltoer med hjelp av to andre mannlige artister.

Det var brukt masse forskjellige instrumenter i stykket, et av de mest interessante jeg hørte var en theremin. Det spesielle med thereminen er at man ikke skal røre selve instrumentet med hendene for å spille, siden det bruker antenner og strøm for å lage lyd.

De brukte ikke masse forskjellige lys, de skrudde lyset opp litt her og der, men ellers var det akkurat nok lys på scenen sånn du kunne se hva som skjedde.

Regissøren Olle Strandberg hadde brukt forskjellige deler av livet sitt som inspirasjon når han lagde forestillingen. Strandberg har vært sirkusartist i sine dager, men et stygt fall gjorde sånn at karrieren hans fikk et stopp. Men nå er han tilbake med et stykke som skal vise hans kreativitet.

Alt i alt var stykket nøytralt, de hadde gode triks og fremføring, men det var for mye repetisjon av dans og musikk. Jeg tror dette stykket passer til voksne, det må være litt mindre dans og gjentakelse for at barn/ungdommer blir interessert i stykket.

Forestilling: Underart, av Circus Cirkör

Artister: Methinee Wongtrakoon, Alexander Dam, Iris Pelz, Christopher Schlunk, Matias Salmenaho, Anna Ahlund og Andreas Tengblad.

Andre medvirkende: Olle Strandberg, Katarina Wiklund, Susanna Wiklund og Jenny Andre

Når: 10/11/15 (Arktisk Kultur Senter, Hammerfest)

 


 

Spennende Underart

Cirkus cirkörs akrobatikk, sjonglering, sang og dans er et show du ikke glemmer med det første!

Asgeir, 10.klasse Høgtun

I starten av forestillingen ble jeg fasinert. En av mennene sto med en mikrofon og snakket om litt forskjellig med musikk i bakgrunnen. Kombinasjonen av dette fanget interessen og oppmerksomheten min. Til tider var det vanskelig å høre hva han sa, men jeg fikk med meg det meste.

I denne forestillingen var det litt av hvert. Det var alt fra akrobatiske hopp til rolig dans. Noe jeg likte godt var akrobatikken. Innenfor akrobatikken var det også mye variasjon. I hver scene med akrobatikk startet de litt forsiktig før de gradvis bygde seg opp mot noe helt utrolig. Det kunne for eksempel starte med to stykker som danset litt akrobatisk før det tok en vending til noe mye vanskeligere. Jeg ble ofte imponert av hva de gjorde. En av grunnene til det er at jeg vet hvor vanskelig akrobatikk kan være og hvor mye man må øve for å få det bra til. Men det var en ting som fikk kjeven min til å droppe i gulvet. Ikke en, Ikke to, men tre personer i høyden som gikk bortover scenekanten. Det var både imponerende og fascinerende.

Artistene hadde ulike oppgaver de skulle ta seg av. Når det var dansing, var det ofte den samme personen, når det var storslående akrobatikk, var det gjerne en annen som tok seg av det. Personlig syntes jeg dette var bra. I denne artistgruppa har de mange forskjellige personligheter og forskjellige egenskaper. Jeg syntes det er kult å se på at de klarer å samarbeide så godt, selv om de har så ulike karakterer.

De/den som holdt på med musikken syntes jeg også gjorde en bra jobb. Det var ofte en god og rask rytme som holdt spenningen gående. De brukte mye tromme som en måte å få publikums oppmerksomhet. Jeg la merke til at når trommene begynte å slå, ble det helt stille i salen, ikke en lyd. Veldig bra!

Sangene derimot var ikke like fengende. De var ofte litt lange og kjedelige, og det var mange ganger der jeg ikke forsto hva de sang. Jeg syntes heller ikke de hadde noe særlig bra sangstemme, og dette gjorde at jeg følte hodet mitt ville kollapse. Det var det desidert verste med hele forestillingen, og var det eneste som ikke var bra med Cirkus Cirkör: Underart.

Altså, Underart er en forestilling som faller i smak for de aller fleste. Veldig mye bra og noe dårlig. Derfor kan den kanskje falle i smak for mange: Noen liker sang, noen liker dans og jeg liker akrobatikk. Det var en veldig spennende og unik opplevelse.

 

Underart av Circus Cirkör

6. november 2015, Arktisk Kultur Senter, Hammerfest

Regi og idé – Olle Strandberg

Musikk av og med – Andreas Tengblad och Anna Ahnlund/Ripple & Murmur

Scenografi og kostyme – Katarina Wiklund / Susanna Wiklund

Lysdesign – Jenny André

 

Artister:

Methinee Wongtrakoon, Alexander Dam, Iris Pelz, Christopher Schlunk, Matias Salmenaho, Anna Ahnlund og Andreas Tengblad

 


 

Virkelig under(b)art

Jeg satt med klamme hender under hele forestillingen.

I nysirkusforestillingen Underart var det mye akrobatikk, sjonglering og dans på høyt nivå. Artistene som var med, var utrolig spreke. To artister var bakerst på scenen og spilte musikk, og fem artister var fremme på scenen og gjorde akrobatikk. Musikken var skiftende og skapte spenning. Det var alltid noe som skjedde på scenen.

De hadde også mye rekvisitter og pynt på scenen, så det var veldig kult og stilig å se på, og de hadde veldig spesielle klær. Det var klærne de hadde på som minnet meg mest om vanlig sirkus.

Knuste kopp
Åpningen på nysirkuset var spesiell. Det var en mann som sto helt framme på scenen. Han drakk fra en kopp og snakket engelsk.  Da han var ferdig med å snakke, slapp han koppen, og den knuste. En annen ting som var merkelig, men veldig stilig, var at en av mennene i nysirkuset sto oppå to planker høyt oppe i luften litt senere i programmet.

Trangt, men anbefales

Jeg synes at det var ganske merkelig, men samtidig var det egentlig helt fantastisk. Damene som var med hadde utrolig god balanse, og mennene var skikkelig sterke, og alle samarbeidet veldig godt. Jeg likte godt at det var mange skift fra scene til scene, det gjorde meg mer oppmerksom på tingene som skjedde. Det så virkelig ut som at de likte det de gjorde og at de stolte på hverandre.

En ting som var litt dumt, var at arrangøren hadde overbooket mye slik at mange måtte sitte på matter helt fremst rett foran scenen, mens andre måtte sitte i trappen på sidene. Så da tok det lengere tid før showet startet. Men jeg fikk en veldig god plass, helt fremst! Jeg anbefaler virkelig å se nysirkuset. Spesielt på grunn av alle de spennende triksene og de rare dansene. Nysirkuset tror jeg nok kan være moro for både liten og stor.

Av: Regine, 8. klasse, Kokelv Oppvekstsenter

 


Overveldende Underart

Folk hopper og danser i luften mens live indiepop fyller rommet. Circus Cirkörs Underart var en virkelig flott opplevelse, full av akrobatiske stunts, rockeringer og flere nervepirrende øyeblikk.

En mann kommer gående på scenen med en kopp i hånden, han sier noe, knuser koppen i bakken og går av scenen igjen. Ingen i salen vet helt hva de skal forvente, men det er en spent atmosfære. Denne forestillingen var en og en halv time fylt med fascinerende dans, ypperlige stunts, sjonglering og mye mer. Det er vanskelig å vite hvor en skal begynne.

Gruppen inneholdt syv folk, tre damer og to menn, som alle gjennomførte en masse flotte stunts rundt på scenen. En del ting var synkronisert, og det var virkelig imponerende, man kunne se godt hvor hardt de hadde jobbet. Også en del parakrobatikk reflekterte det arbeidet som må være lagt inn i forestillingen.

Selv om danserne og akrobatene var flinke, følte jeg personlig at musikken var mest bemerkelsesverdig. De to artistene som spilte sto av og til i bakgrunnen, og noen ganger sammen med de fem andre midt på scenen. Med keyboard, gitar, trommer og mer spilte de nykomponerte sanger som virkelig fikk en til å nyte showet enda mer. Anna Ahlund sang mesteparten av tiden, men Andreas Tengblad sang i blant.

Den første timen var veldig hendelsesrik, men mot slutten begynte det å dra ut; flere av aktivitetene ble gjentatt, og det var øyeblikk der ingen gjorde noe i det hele tatt. Dette gjorde at jeg mistet interessen litt og ventet mer på at det skulle bli ferdig.

Dette er likevel en forestilling jeg vil anbefale til alle som elsker dans, spenning og sjonglering. Selv om den ble mindre interessant mot slutten, ville jeg definitivt ha sett den igjen hvis jeg fikk sjansen, Circus Cirkör er meget talentfulle og kreative utøvere, som forhåpentligvis kommer til å fortsette å lage slike forestillinger i lang tid fremover.

 

Forestilling: Underart, av Circus Cirkör

Artister: Methinee Wongtrakoon, Alexander Dam, Iris Pelz, Christopher Schlunk, Matias Salmenaho, Anna Ahlund og Andreas Tengblad.

Andre medvirkende: Olle Strandberg, Katarina Wiklund, Susanna Wiklund og Jenny Andre

Når: 10/11/15 (Arktisk Kultur Senter, Hammerfest)

Av Emma, 8. klasse, Breilia skole