Kvinner er enten lydige koner eller hekser

Forestillingen HEKS  viser hvilke fordommer alle kvinner møtte i reformasjonens tid, uavhengig av hvem man måtte være.

Samfunnet før reformasjonen på 15- 1600-tallet var preget av sterke kjønnsroller, der en kvinne kun skulle være underordnet mannen. I 1617 innførte kong Christian IV trolldomsloven, som kriminaliserte magi og trolldom. Loven delte trolldom inn i to kategorier: svart og hvit magi. Dersom magien ble ansett som svart, betydde det at vedkommende hadde vært i kontakt med djevelen og skulle straffes med døden. Derimot handlet hvit magi om å helbrede, noe som kun ble straffet med landsforvisning. Selv om trolldomsloven var universell, så var det en tydelig overvekt av at kvinner ble straffet mer som resultat av denne loven. HEKS forteller historien til Christence Krukow (Ragnhild Arnestad Mønness), Maren Kneppis (Malene Wadel), Dorte Kjærulf (Malin Landa), Apelone Ibsdatter (Matias Kuoppala) og Elisabeth Klyne (Marianne Holter) – fem kvinner som hadde reformasjonen og kong Christian IVs harde makt som realitet.

Handlingen startet med at de fem kvinnene langsomt gikk langs scenekanten. Her ble publikum introdusert til Christence Krukow, en adelig kvinne som hadde laget et spedbarn av bivoks til en kvinne som hadde 15 ufødte barn. Dette, i tillegg til andre ting Krukow drev med som ble sett på som hekseri, resulterte i at hun måtte forlate hjemstedet sitt for å ikke bli fengslet av kongens menn. På denne reisen møter hun Maren Kneppis, og Maren tar henne med til en samling av andre kvinner som også var anklagd for trolldom. Kvinnen som skilte seg ut fra de andre var Elisabeth Klyne, hun var den eneste i samlingen som var lydig mot mannen sin, og prøvde å holde seg unna trøbbel. Dette får man med seg gjennom måten hun forklarer forholdet til mannen, og hvordan hun dømte de andre kvinnene for å drive med magi. Kongens lensmann (Matias Kuoppala) finner ut at disse kvinnene befinner seg på samme sted, og drar ut for å arrestere dem. Dette skyldes manglende tillit til kvinner som kun befinner seg blant hverandre, og kommer fram  i replikken til kong Christian IV (spilt av Malin Landa): “Når mange kvinner samles, er det for å lage djevelskap!”. Kvinnene blir funnet og møter på samme skjebne – det å bli “Dømt til bål og brann”. Alle utenom Klyne, som unnslapp å bli dømt da hun innrømmet at kvinnene hun befant seg med drev med trolldom, og at hun påstod at hun var et offer for magien deres. 

Noe jeg la spesielt merke til under forestillingen var kostymevalget til scenograf og kostymedesigner Katja Ebbel. Til tross for at handlingen foregår på 1600-tallet, består hovedkostymene til rollene av en blanding av datidens og moderne klesplagg. Apelone Ibsdatter har for eksempel på seg korsett og et lengre skjørt, og har samtidig en rocketskjorte under, i tillegg til mintgrønne joggesko. Blandingen av tidsepoker i kostymene gjorde at jeg begynte å lure på én ting: kan HEKS være dagsrelevant? 

Dagens samfunn

Forholdet samfunnet har til kvinner har hatt en stor utvikling siden hekseforfølgelsen i reformasjonstiden. 

Kvinner har fått større rom til å leve uavhengig av å ha en mann, enten det handler om å ha stemmerett, eller ta medisinske beslutninger på egen hånd. Likevel så er det en fellesnevner, da negative fordommer rettet mot kvinner er noe som aldri har forsvunnet med tidene, til tross for et 400 års mellomrom. 

I nyere tid har konservative verdier en bølge, som er synlig ved blant annet “trad wife”- trenden på sosiale medier. Idealiseringen av å være en hjemmeværende kone fører ofte også med seg de samme negative fordommene som “huskoner” før i tiden måtte oppleve.

Trenden som har pågått på sosiale medier minner meg om Elisabeth Klynes historie. Gjennom forestillingen sier Elisabeth flere ganger at mannen hennes har vært voldelig mot henne, men at hun ikke kan gjøre noe med det. Dette skyldes at hun er en hjemmeværende kone som ikke har muligheten til å leve et liv som noe annet, i frykt for å bli anklagd for å være en heks. Kvinner under reformasjonen ble fortalt at deres mening med livet var å leve det tradisjonelle livet for å ikke oppleve samme skjebne som dem som turte å avvike fra normene – nemlig døden.   

Til tross for at kvinnesynet har forbedret seg med tidene, så mener jeg likevel at det ikke er optimalt. Trender som “trad wives” neglisjerer ikke bare traumene til Elisabeth Klyne, men det tillater også holdninger lik det kvinnene i reformasjonen møtte på.

Jeg har tidligere lært om hekseforfølgelsen i historietimene på skolen, men det var en helt annen opplevelse å se historien gjennom HEKS. Forestillingen var spesielt god på å få fram opplevelsene til disse kvinnene, og ikke minst fremvise hvordan samfunnet har behandlet dem, og til og med hvorvidt man kan trekke en tråd til samfunnet den dag i dag.

Med trender som ennå tillater negative fordommer mot kvinner, så viser det at noen elementer ikke har endret seg spesielt mye med tiden.