Historien om terrorangrepet, eller noe lignende av Julia Adamska

Tilstander av unntak 

For det første så skjønte jeg ikke hvorfor forestillingen heter «Tilstander av unntak». Jeg synes at et bedre navn kunne ha vært noe litt mer direkte som for eksempel: Historien om terrorangrepet, eller noe lignende, siden det skal være for ungdom, så burde det være litt enklere å forstå.

Når forestillingen begynte, hvis jeg kan kalle det en forestilling (kommer tilbake til det senere, så var det veldig vanskelig å følge med, fordi alt skjedde så sakte. Det var en papir bil som ble flyttet litt hele tiden, noe som for meg ikke var så spennende.

Spesialeffekter

Men noe som var spennende var når det ble en røyk sky av eksplosjonen i rådhuskvartalet. Stykket kunne ha vært bedre hvis det var mer spesialeffekter og de viste mer om hva som skjedde på utøya, siden de ikke viste det, men skrev hva som skjedde.

Grunnen til at jeg er usikker at man kan kalle dette en forestilling er fordi, det var ikke folk som framførte et stykke, men lagde en video. Det man kunne se på «scenen» var hvordan videoen som vi ser på skjermen blir til. Det var veldig interessant å se hvordan lysmannen prøvde å finne den rette vinkelen, hvor bra han tegnet og hvordan kameramannen prøvde å vise hva som skjedde fra en bra vinkel.

Aldersgruppe

På grunn av at det var et veldig tungt stykke å se på, så synes jeg at det blir enklere å følge med for noen som husker hva som skjedde, derfor tror jeg at det er mer for unge voksne, eller kanskje eldre ungdommer.

For å oppsummere så var det en bra forestilling, som skjedde på en spennende måte. Forestillingen var ikke for meg. Det skjedde ganske lite, og det var vanskelig å komme inn. Det å få følelser av noe som skjedde snart 12 år siden er litt vanskelig for ungdommer, siden vi var veldig unge på den tiden, og de fleste ungdommer ikke husker dette.