På tide med en real satsning på scenekunsten for de unge  

Heller ikke i statsbudsjettet for 2026 er formidling av scenekunsten for barn og unge på nasjonalt nivå tilgodesett noen økninger. Hverken produksjonsmidler til kunstnere eller formidlingen til denne viktige målgruppen blir prioritert av regjeringen. 

Utnytt eksisterende systemer bedre

– I en tid der beskjeden fra politikerne er at det er mindre penger, og hvor vi mer enn noen gang trenger å gi barn og unge perspektiver på verden og livet, spør vi oss hvorfor vi ikke bedre utnytter systemene og stedene som allerede finnes, spør daglig leder Tine Valavuo Tyldum. – Det skal så lite til for å gi dette feltet et sårt tiltrengt løft, fortsetter hun. 

Mindre arrangørstørre svekker mangfoldet

Ingen av de nasjonale ordningene som Scenekunstbruket forvalter, har blitt tilgodesett noen økning siden 2013. Når midlene ikke strekker til, stopper turnéene opp. Derfor har Scenekunstbruket selv prioritert å øke produksjonsmidlene for gjenopptakelse og tilrettelegging for turné med 300 000 kroner de siste tre årene – et nødvendig grep for å sikre kvalitet og tilgjengelighet over hele landet. Det sier seg selv at det ikke finnes mer midler å hente i egne budsjetter. 

For arrangørstøtten vår kan den mangelfulle økningen ha en reell konsekvens for mangfoldet barn og unge møter i Den kulturelle skolesekken (DKS). – Tenk hvilken økning det har vært på kostnadene i samfunnet i de siste 13 årene, sier Tyldum. Tilbakemeldingen fra arrangørene i fylkene i DKS er at økte kostnader og mindre midler inn påvirker mangfoldet i det som er mulig å presentere for barn og unge gjennom DKS. Produksjonene som blir presentert blir færre, mindre og formatene likere. 

En liten investering med stor effekt

For arrangørstøtte er en liten investering som gir stor kulturell gevinst for befolkningen. Med kun 2 millioner kan Scenekunstbruket og kulturhusene over hele landet presentere åpne, profesjonelle forestillinger for landets yngste befolkning i ulike formater, for 0-20 år, i tillegg til forestillingene som turnerer i DKS. Kulturhus i samme region kan samarbeide om turneer, og midlene går rett til formidling av forestillinger, ikke administrasjon. Flere barn og unge får oppleve gode forestillinger, kulturhusene styrkes som lokale møteplasser og ferdigproduserte forestillinger får et lengre liv. Scenekunstbruket gjorde en svært vellykket pilot på arrangørstøtte for kulturhus i 2024-25: Les mer om den her.

Å styrke kunstneres muligheter for å utvikle gode prosjekter og satse på scenekunstformidlingen i hele landet er god barne- og ungdomspolitikk, demokratisk viktig, effektiv kunstnerpolitikk og formålstjenlig distriktspolitikk.  

Et sårbart økosystem

Økosystemet for scenekunstfeltet er sårbart og ordningene avhenger av hverandre. Scenekunstbruket ser med bekymring på kuttet på nærmere 4 millioner til SKUDA, Skuespiller- og danseralliansen, da svært mange av utøverne som jobber i det frie feltet og produserer forestillinger for det yngste publikummet er ansatt i SKUDA. Ansettelsen i SKUDA gir skuespillere og dansere muligheten til et bærekraftig arbeidsliv i det frie feltet. Det er også kritisk for hele scenekunstfeltet at kulturfondet ikke økes da dette er det viktigste vi har for produksjon av fri kunst i landet, uavhengig av målgruppe. 

Hovedfoto: Som en del av Scenekunstbrukets pilotprosjekt med kulturhusene spilte Ritsj med Katma for utsolgte hus på kulturhusturné i Finnmark, og ekstraforestillinger måtte settes opp. Fotograf: Dánil Røkke