Folkemusikk, jazz og rock kan vel ikke ha noe til felles? Det sier Gangar nei til.

Av Eileen Sanchez-Ortiz

På Markedet for musikk og scenekunst spilte bandet Gangar, som er kjent for sine unike musikkvalg. Måten de fem guttene har fått til å blande tradisjonelle toner og melodier sammen med rock og jazz forundrer nok alle, til og med meg selv. Jeg var faktisk litt skeptisk på om dette kom til å høres bra ut, men jeg tok helt feil. Mine forventninger til dette bandet var lave fordi jeg ikke trodde det kom til å låte noe godt, men de greide å prestere. 

Måten de presenterer seg selv er like kreativt som musikken deres. Tradisjonell knebukse med rocke-t-skjorte får fram akkurat hva de vil si. Det jeg fikk inntrykk av de vil si er at selv om noe er gammelt betyr ikke det at det ikke kan bli brukt, og at det alltid går an å lage noe nytt av det.

Scenen deres på denne forestillingen har realistiske plastikktrær, som jeg føler representerer norsk natur. Måten de danser og kødder rundt med hverandre får deg til å ville bli med selv – og du blir nesten med også, fordi dem griper publikum med seg på flere forskjellige ting, både muntlig og fysisk. For eksempel når de åpnet en mosh pit og folk dansa og hadde det gøy, eller når de fikk publikum til å synge med på sanger.

Måten lysene blinka, og musikerne bevegde seg rundt på var fantastisk. De var proppfulle av energi og humor. Ikke bare hoppa de rundt, men de dansa også tradisjonelle danser og det var veldig kunstnerisk. Til slutt gjorde hardangerfelespilleren Mattias Truell Thedens gjorde et godt gammeldags hallingkast – det var en nydelig slutt.

Samlet sett var dette en uforglemmelig kveld! Jeg gikk derfra med masse gode minner av folkene rundt meg og på scenen.

For en konsert!

Gangar slår til med en fantastisk blanding av norsk folkemusikk og oppdatert rock. Gangar gruset mine veldig høye forventninger, og minnet meg på at i musikk og kunst er alt mulig.

Av Amelia 

Det jeg så på konserten var masse energi, bevegelse, og masse glede. Jeg hadde aldri trodd at folkemusikk og rock kunne høres så bra ut sammen, men Gangar greide å blande det helt perfekt med alt som man skal få til med i et band. De får det til helt fantastisk, og de kan bli verdenskjente hvis de fortsetter. Det jeg opplevde var sterke lys, høy musikk, og kjempegod stemning, Gangar har kjempemye å tilby og de er kjempeflinke å få publikum til å smile, danse og ha rytme i hele kroppen.

Det som fasinerte meg mest under konserten var at de hadde så utrolig bra energi på scenen. De fikk med seg publikum, de hadde masse bevegelse og innlevelse i sin egen musikk. De headbanga, og de hadde moshpit der de fikk flere med på det, inkludert meg. Gangar fokuserer veldig på å beholde folkemusikken og ikke bare gjøre den om til rock som er populært. De prøver å beholde det tradisjonelle Norge har og gjøre det om sånn at flere folk vil høre om det eller høre på det.

En kjedelig ting ved konserten var at de hadde masse musikk i bakgrunnen imens de skulle forklare mer om folkemusikken, og det var vanskelig å høre hva de sa. Men de gjorde veldig mye ut av det, og hadde bra energi. Nå er ikke jeg helt norsk selv og ikke så glad i kjedelig og rolig musikk, så dette var nytt og spennende. 

Gangar graver dypt i folkemusikken, og prøver å få noen av de mest kjente låtene populære igjen, som de skriver på sin egen side About Gangar.  De spilte sin første konsert i 2021 i Oslo. De har blitt ganske kjente og har hatt konserter rundt hele Europa. De var fem stykker, og de hadde instrumenter som: bass, gitar, trommer, saksofon, og fiolin. De hadde på seg norske mannebunader med rocke-skjorter over, og hadde bare sin egen stil generelt. 

Da de først kom inn på scenen, ønsket de publikum velkommen, og så spilte de med en gang litt velkomstmusikk. Det ble en rolig start. Etter det gikk de rett på, introduserte seg selv og forklarte litt hvordan de ville bevare folkemusikken. Det var en medium stor sal, med masse energi, og masse folk som var engasjerte i musikken. Jeg tror Gangar fanger masse norske hjerter med hvordan de bevarer musikken og tradisjonen i sangtekstene. Jeg kunne høre at det var folkemusikk igjennom at det var tekst på sånn gammeldags norsk som jeg ikke skjønte noe av. Jeg skjønte også at det var rock som var musikken på grunn av instrumentene og hvordan folk på scenen reagerte på det. Men jeg likte ikke at saksofon og fiolin overdøvet de andre instrumentene så man ikke hørte gitaren, bassgitaren og trommene like godt. Jeg føler dette er en konsert for folk på 13 år og over. Jeg føler mindre barn bare hadde gått seg vill, og ikke kanskje ikke følt seg helt hjemme i det store publikum Gangar har. 

Jeg hadde veldig høye forventninger, og Gangar møtte dem alle sammen. Det som traff meg mest var at de hadde moshpit. Mange rundt meg ble overraska og glade av det, og det traff meg skikkelig at jeg fikk være med på noe så fint. Publikum kunne ha gjort det litt bedre med å være mer aktive, men utenom det så var hele stemningen og musikken helt perfekt.

Gangar har sin egen måte å ta noe på som er fint fra før av, og få det til å bli enda finere enn det var, de greier å lyse opp en sang på sin egen måte. Det de har å tilby er helt fantastisk, og jeg er sikker på at de kan bli veldig store en dag. Som sagt er de er ganske kjente rundt i Europa allerede. Men kanskje kan de bli et verdenskjent band en gang i fremtiden.

Publisert

31. august, 2026

Gangar

Utøvere: 
Mattias Thedens – Hardingfele/Fele
Oskar Lindberget – Saxofon
Richard Max – El Gitar
Henrik Dullum – Trommer
Jonas Thrana Jensen – El Bass
Simen Stokke – lydtekniker

Konserten er produsert i samarbeid med DKS Buskerud.

28. august, Markedet for musikk og scenekunst. Sandefjord

 

Unge Stemmer på Markedet

Unge stemmer samarbeider årlig med Markedet for musikk og scenekunst, der en ny, lokal redaksjon av ungdommer fra en lokal ungdomsskole følger festivalen hver år, og reflekterer over forestillingene de ser fortløpende. Festivalredaksjoner var utgangspunktet for oppstarten av Unge Stemmer i 2012. Redaksjonen på Markedet i 2026 består av Edvard, Amalie, Aurora, Amelia, Eileen, Lina, Veslemøy og Nathaniel fra 10. klasse.

Festivalredaksjonen er yngre enn helårsredaksjonen og og jobber raskere og mer workshopbasert. De har hatt kritiker Maren Ørstavik som mentor.