To ord! er en interessant forestilling, skrevet av den franske dramatikeren Phillipe Dorin, og presentert av Sagliocco ensemble.

Dette var den tredje forestillingen vi så på torsdag. Vi visste at denne forestillingen var litt annerledes en det vi hadde sett tidligere på festivalen. Spente og forventningsfulle satt vi oss ned, og så på en forestilling som var nettopp det vi trodde, litt annerledes.

I denne forestillingen er det en kvinne, veska hennes, og en stol. Etterhvert som hun tar ut eiendelene hennes fra veska, og forteller om dem, lærer vi om henne. Hver eiendel har en betydning for henne. Hun starter blant annet med «jeg liker…» før hun forteller om det hun har i veska si. Under denne prosessen blir publikum fortalt en historie, en historie som tar en brå vending fra det gode, til det risikable og usikre.

Denne forestillingen får deg til å føle mye rart etter den er ferdig. Vi i unge stemmer hadde mange spørsmål etter vi hadde sett den, men dette stoppet oss ikke fra å nyte den. Denne forestillingen hadde et veldig enkelt sceneoppsett. De eneste sceneeffektene, var én lyspære som hang fra taket, og noen lyskastere. Selve forestillingen er kun en dame som forteller. Likevel har vi ingenting imot noen enkle forestillinger. Dette fikk vi høre at var noe av målet med den også. I en verden med så mye som skjer, trenger vi pauser, og det er litt av sjarmen med To ord!

Vår mening om stykket er at det kan bli litt forvirrende for mange unge seere. Meningen er ikke helt klar, og vi fikk ikke egentlig helt greie på hva det handlet om, før samtalen vår med Phillipe Dorin etterpå. Dette er det ikke nødvendigvis noe galt med. Mange vil kanskje at forestillingen skal få deg til å tenke litt, og at ikke alt skal være klart. Selv om det er utrolig frustrerende!