50 minutter for mye
Jeg synes danserne var flinke. De hadde tydelige og presise bevegelser, men det gir meg ingenting.
Kritikk
Scenekunstkritikk skrevet av ungdom.
Glem manuset: Da kebabprat reddet teateret
Forestillingen får meg til å reflektere over hvor tydelig og viktig ansiktet er når man prater med noen, hva fordommer kan gjøre med en samtale og hvordan det at ingen ser deg påvirker hva du deler og ikke.
3 om Circus Antero
Til tider litt nifs, men veldig unik og med respekt for barna i publikum, skriver Lucas om Circus Antero.
Imponerende fortellerkunst
I monologforestillingen «1969» reiser Kate Pendry gjennom nåtidens og barndommens London, på leting etter svar og forsoning. Publikum blir invitert med, men må jobbe for å henge på hele veien.
Musikkens sirkus
Cirqus Hialøs fremhever den hårfine balansen mellom liv og død, skriver Josefine R. Narverud i dette essayet om hvorfor tillit er viktig i sirkuskunsten.
De dansende mormonerne speiler den amerikanske drømmen
Fiona Åtland (19) har sett The Book of Mormon i både London og Oslo, og skriver at Folketeatret leverer en stilren og stram versjon.
Essay: Et kvinnesyn fordreid til det gjenkjennelige
Nysirkusforestillingen "The Shedding" viser et makabert bilde av dagens samfunn og utforsker hvor langt man kan være villig til å gå for andre. Hvor langt er man villig til å bøye og brette seg selv, for å bli elsket?
En visuell reise gjennom fantasi og virkelighet
Selv om "Den uendelege historia" er visuelt imponerende og har flere sterke sceniske øyeblikk, er det noen svakheter i regi og dramaturgi som ga meg følelsen av at stykket virkelig ble en «never-ending story», på godt og vondt, skriver Elianne Kvammen.
Hvem har tid til å engasjere seg i akkurat dette venneparet?
Fiona Åtland har sett Teater Leikhus sin forestilling Du betyr alle ordene og i denne kommentaren kaster hun et blikk på publikumsutvikling og teater i Norge generelt.