Livsendrende øyeblikk eller underholdning?

Figurforestillingen Transport: Departure minner oss på hvor lett det er å miste alt man elsker og eier. 

Tidligere denne uka hadde jeg en samtale som ga meg en ny rynke i hjernen, den handlet om dårlig kritikk. Venninna mi fortalte meg at hun ikke leser kritikk for å vite hva kritikeren mener eller føler, hun vil at kritikeren skal vurdere verket ut ifra målet det prøver å oppnå. Enig eller ei, har jeg ikke klart å slutte å tenke på det hun sa nå som jeg anmelder Transport: Departure. 

Forestillingen er en dramadokumentar og dukketeater om familien Fužir fra kommunen Prevalje i Slovenia. I august 2023 var det flom over store områder. Stykket tar oss gjennom en alminnelig dag hos familien Fužir før de uheldigvis mister hjemmet sitt i flommen. 

Departure er også  Ljubljana Puppet Theatre sitt bidrag til det større prosjektet Transport. Prosjektet er et samarbeid mellom seks teatre i Europa og hver for seg har de laget dukketeater med bærekraft som tema.

En svært koselig opplevelse

Jeg så Transport: Departure 4. juni på Kloden teater. Ute var det lett regn og usedvanlig kaldt for en sommerdag. Inne satt vi i hestesko rundt scenen og det var færre enn 30 i publikum. På scenen var det to bord, bak dem hang det en skjerm på veggen og strødd rundt var det kulisser gjemt i mørket. Gjennom stykket kunne man høre lydopptak av bestefar og bestemor Fužir fortelle oss om huset som ramla ned, mens dukketearet spilte. I etterkant fikk vi se bilder av familien Fuzirs hus før og etter flommen, dukkeførerne supplerte også med mer info om flommen i Slovenia.  

Gjennom stykket ble jeg stadig fenget av det tekniske, altså måten de bevegde dukkene på, trakk ned trærne og det svært detaljerte dukkehuset. Dukkeførene gjorde en veldig god jobb med å få dukkene til å føles levende. Det var som å se på en stopmotion-film istedenfor tradisjonelt dukketeater.

Det politiske kommer ikke frem

Det som irriterer meg er at den ekte historien til familien Fužir føltes mer som underholdning enn et livsendrende øyeblikk. Hensikten bak Transport: Departure var, ifølge nettsiden, å få publikum til å reflektere over menneskeskapte klimaendringer. Nå som det har gått en stund er jeg ikke helt sikker på om det nådde målet. Det føltes mest som om huset falt sammen fordi de bygget det på feil sted og ikke på grunn av en klimakatastrofe.  I etterkant av stykket synes jeg mer synd på familien enn skam eller redsel for klimaendringene. Jeg tror stykket ville ha vært mer effektiv som samfunnskritikk hvis de fortsatte fortellingen etter flommen og tok inn perspektiver fra andre som var påvirket av den. 

Dette dukketeateret var godt gjennomført, hadde et viktig tema og en veldig koselig atmosfære. Men det er synd at det tragiske og politiske med flommen ikke kom helt frem.