Vakkert, vrangt og vanvittig dyktig 

Av Lucas Alexander Rikstad-Vindenes

Konflikten mellom mennesket og den indre stemmen 

Cirkus Antero tar opp konflikten mellom mennesket og vår indre stemme. Vi følger Frida, en pensjonert cirkusartist som blir holdt tilbake av frykten for å feile og sin indre stemme, dukken Antero, som er besatt av å bryte henne ned og overbevise henne om at hun ikke er god nok. 

Stykket befinner seg i Fridas “kjeller”, et sted Frida drømmer seg tilbake til tiden i cirkuset, og leker med tanken på å returnere, men Antero dukker frem for å sabotere. Det blir en kamp på liv og død for Frida og sirkusdrømmen. Vil hun klare å beseire Antero og komme seg opp av kjelleren?

Hva prøver Cirkus Antero å formidle og hvordan?

Forestillingen Antero forteller oss om viktigheten av å følge drømmene våre og å ikke gi opp, den gjør det på en til tider litt nifs, men veldig unik måte. Noe jeg liker veldig godt er hvordan stykket respekterer barna i publikummet, det er mange skuespill som undervurderer barn og dermed gir dem noe som er egentlig alt for dårlig, men her blir de tatt seriøst og får noe det er klart skaperne har brukt mye tid på.

Noe jeg tror flere barn og unge vil elske

Når Frida Odden Brinkmann introduserer deg for Antero, er det umulig å føle noe annet enn ren beundring for hva som presteres. Gjennom Antero sine sprettende bevegelser, sjongleringen og triksene framvist, viser Brinkmann et enormt talent som bidrar til å skape et veldig godt og gjennomført stykke. Forestillingen har en humor og energi som definitivt vil falle i smak hos både barn og unge, personlig smilte jeg fra start til slutt.

---

Overtenkerens sirkus

Av av Amalie Kaspersen Solbø 

I forestillingen Circus Antero av Oddman Productions, møter vi hovedkarakterene Frida, en sirkusartist som har gitt opp på sirkuslivet og hennes indre stemme Antero, en potetlignende dukke som sitter på ryggen til Frida. 

De befinner seg nede i en kjeller med Fridas gamle sirkus utstyr og i løpet av forestillingen sjonglerte de både med baller og kniver, kastet fargerike ringer og syklet på en-hjuls sykkel. Å gjøre alle disse gamle sirkuskunstene gir Frida håp om fremtiden og muligheten til å ta opp karrieren.

På starten var Antero utrolig negativ. Han forteller Frida at hun ikke er bra nok, og at drømmene hennes om å begynne med sirkus igjen ikke kommer til å ta henne noe sted. Antero virker som han vil holde henne nede og at livet hennes ikke vil bli bedre, noe han viser gjennom å dytte hodet hennes med i do. Men etter hvert som Frida finner gammelt utstyr og prøver det ut, som da hun sjonglerte med tre lysende røde baller, begynner Antero sakte og varme seg opp til ideen om å ta opp sirkuslivet etter han ser hvor glad det gjør Frida. 

På slutten etter Frida har blitt demotivert igjen og ser ut til å ha gitt opp, dytter han henne fremover og prøver så godt han kan og motivere henne til å fortsette ved og gjøre noen sirkustriks selv. Dette funker og før de begge forlater kjelleren på slutten av forstillingen holder de en sirkusopptreden for publikum. På starten av forestillingen, når han var så negativ syntes jeg Antero var en god presentasjon av vonde tanker og bare generell overtenkning. 

Jeg tror også at det at de var i kjelleren kan ha vært en metafor for å ikke ha det bra og at Antero spilte en styggen på ryggen med tanke på at han satt på ryggen til Frida. Selv med det negative undertoner i historien var det en morsom forestilling som var presentert på en gøy, kreativ og engasjerende måte.Det eneste negative jeg kan komme opp med er at jeg ønsket at de gjorde det enda litt tydeligere at Frida og Antero var samme person.

Jeg likte denne forstillingen utrolig godt! Selv om den var rettet mot yngre barn var den morsom og se på og lot deg tenke over hva som skjedde istedenfor og forklare alt rett ut. Dette er en forestilling jeg vil anbefale alle og se.

---

Unik måte å formidle kampen mot ens indre stemme

Helle Daae-Qvale

Cirkus Antero – Oddman Productions, handler om karakterene Frida og Antero, Frida er en gammel sirkusartist, og Antero er hennes negative indre stemme. Skuespilleren, Frida Odden Brinkmann, spiller både Frida og Antero og hun har en spesiell drakt rundt beina og livet. Hvis hun snudde seg rundt og bøyde seg ned ble hun Antero, og hvis hun sto normalt var hun Frida igjen. 

De befinner seg i en kjeller, der Fridas gamle sirkusutstyr står og Brinkmann bytter mellom å spille Frida og Antero mens hun ser gjennom koffertene med gammelt utstyr og mimrer tilbake til dagene som sirkusartist. Selv om Antero er imot Fridas ønske om å starte opp med sirkuslivet igjen, blir han mer overbevist om at hun burde ta det opp igjen og underveis i forestillingen, da han skjønner gleden hun får av det. Han ender opp med å oppfordre henne til å sjonglere og gjøre andre sirkustriks igjen, og ender opp som sirkusdirektør i Fridas forestilling til slutt.

Kjelleren de befinner seg i kan være en metafor for ordtaket «å være i kjelleren», som man sier hvis noen har et dårlig humør, men kjelleren kan samtidig være et litt skjult og hemmelig sted, hvor man isolerer seg selv fra verden rundt. Antero kan også referere til en slags «styggen på ryggen» fordi han drar Fridas humør og tankegang ned, og bokstavelig talt befinner seg på ryggen hennes. Samtidig hjelper han henne å følge drømmene hennes, denne dynamikken og forandringen er spennende å se.

Det skjedde noen småfeil under fremføringen, f.eks. noen sjongleringsballer som ikke ble fanget i luften, men det er jeg usikker på om var bevisst eller ikke. Jeg syntes dette var en morsom forestilling, og selv om den er laget for en yngre målgruppe, var den enkel å like.

 Jeg syntes lyd og lys ble styrt bra, og var imponert over Brinkmanns evner som sirkusartist. Jeg syntes at budskapet og temaet ble formidlet tydelig gjennom stykket, og de ulike dynamikkene mellom karakterene var interessante. Det jeg satt igjen med etter forestillingen var en god følelse fordi Frida fikk gjøre som hun ville til slutt, og Antero startet å akseptere og støtte drømmen hennes.

---