The Uncanny Valley
Vi blir dratt med inn i en kjærlighetshistorie mellom en mann og en robot. Wilson er en ensom mann som bor for seg selv. En dag møter han på roboten Pheobe og forelsker seg i henne. I forestillingen møter vi på kjærlighet, vennskap, følelser og mye humor. Vi blir også kjent med Wilson sin venn og hans TV show. Stykket begynner med et slags dukketeater over livet til Wilson, deretter får vi se på livet hans og forholdet til Pheobe.
Forventingene til stykket etter å ha hørt om det, var et teater egnet for barn. Da jeg leste at det handlet om en robot ble jeg veldig usikker på om det egnet seg for 15 åringer. Forestillingen var noe helt annet enn mine forventninger. Den var fantastisk, vi likte den utrolig godt. Skuespillerne var veldig flinke og stykket førte en spenning hele veien. Jeg ble så imponert av hver enkel karakter. De levde seg så inn i rollen, jeg følte alt ble så ekte der jeg satt. Selv om forholdet er mellom et menneske og en robot, syntes jeg det er like romantisk som om det skulle vært mellom to mennesker. Skuespillerne gjør at alt føles så ekte.
Selv om stykket ble framført på engelsk var det enkelt å forstå alt. Skuespillerne snakket med en veldig tydelig britisk aksent. Kulissene var enkle, noe jeg tenkte raskt over da forestillingen begynte. De besto av bare noen få møbler. Kort tid etter at teateret har begynt syntes jeg virkelig skuespillerne fyller rommet med humor og kjærlighet. Jeg kjenner jeg blir glad tidlig i forestillingen. Både på grunn av en søt handling, men også på grunn av skuespillerne sin energi og humør.
Stykket inneholder humor, noe som gjorde det morsomt og lett å følge med. Jeg må vel si jeg lo mest av Pheobe, en utrolig kul karakter. Fra å gå inn i en sal med lave forventninger kom jeg ut igjen med et stort smil. Vi er så takknemlig for at vi fikk muligheten til å se dette stykket og kan gjerne se det igjen. Vi i SUS syntes stykket var svært bra, og en veldig koselig historie. Vi velger derfor å gi stykket topp skår.
Tekst: Martine Næss