En konsert med fire rebeller som hovedsakelig fokuserer på The Beatles, men også appellerer til ungdommer. Det er rosa parykker, såpebobler, kapper av gull og publikum som brøler. Voksne koser seg med å høre på favorittsangene fra ungdomstiden, og ungdommene får høre litt fra ett av fortidens beste band.

 

Beatles in disguise er en konsert som hyller The Beatles ved å spille flere av sangene i en jazza versjon. Det er et band på fire der vokalisten synger med en nydelig sangstemme. Hun lever seg inn i musikken, og tar med alle på en helt annerledes konsert med såpebobler og rosa parykker. 

 

Konserten er super for voksne Beatles fans, men også super for ungdom. De forteller om revolusjonen på tiden de var ungdom, men sier at aldri har så mange ungdommer som i dag streiket for klimaet. Bandet engasjerer ungdommene, og får alle til å reise seg å brøle. 

 

Under forestillingen kler vokalisten seg ut, og sier at det er viktig å ta vare på barnet inni seg. Bandet forteller mye om The Beatles, men mest om John Lennon. Det surrealistiske burde være det realistiske, mente han. Han var opptatt av det absurde og abstrakte. Beatles in disguise får frem dette budskapet på en morsom, kreativ og musikalsk måte. 

 

Kjærlighet er temaet de tar opp mye under konserten. Det siste som blir sagt før konserten er over, er at kjærligheten er menneskenes superkraft, og de oppfordrer alle til å gå ut å bruke sin superkraft. 

 

Selv om budskapet og musikken var utrolig bra, følte jeg at det manglet noe i selve melodien. Det er vanskelig å sette fingeren på, men jeg tenker at de manglet et instrument som trommer, eller saksofon. Noen ganger ble kanskje sangene alle litt for rolige. Med trekkspillet hørtes det noen ganger litt lite ut som jazz. Utenom det var det en veldig morsom konsert med masse god musikk og mange viktige budskap. Det er ikke en konsert for de som vil danse, men mer for de som liker å høre om viktige temaer. Så klart også for Beatles fans. 

 

Skrevet av Aurora.