Panelet består av Dr. Alexandra Lamont fra Keele University, UK, Katri Saarikivi fra University of Helsinki, Finland og Michel Hogenes fra The Hague University, Nederland. Alle er spesialister innenfor sine felt og vet ekstremt mye om hvordan vi mennesker; spesielt barn og ungdom, reagerer på musikk. Dette var veldig lærerikt, men dessverre på engelsk. Det var ikke et så stort problem at det var på engelsk, men det ville vært lettere å forstå på norsk. Jeg fikk vite mye som jeg ikke visste før, for eksempel at barn liker musikk helt fra de blir født, men fordi de vil passe inn, mister de evnen til å være aksepterende for all type musikk. Barn etter 12 år eier ikke denne evnen lenger, men om de blir «tvunget» til å høre på noe annet enn de vanligvis gjør, kan de begynne å like annen type musikk. Også voksne har en stor del å si på utvikling av barn og unge, og hvilken musikk de hører på. Vi liker ofte musikk vi vokser opp med å høre. Hvis vi hører ny musikk, vil vi lette etter en voksen, slik at de kan dømme om den er bra eller dårlig.

Plutselig hører vi en banjo og gitar som spiller, og inn kommer Løkki. Trestemt synger de en sang om kjærlighet og om å ha alt, for å så miste det. Hans Martin Austestad på vokal og banjo, Nils Christian Fossdal på vokal og gitar og Mattis Myrland på vokal. Mens de går inne i publikumet, får vi høre sanger om alt fra en ku som heter Åtte potte rømme til tap og kjærlighet. De var både artige og seriøse. På noen steder var det en smule surt, men det veide de opp for med sine fantastiske, egenskrevede låter. Etter 4 sanger gikk Løkki ut av rommet. Tia og jeg fulgte etter, mens panelet fortsatte å snakke videre. Dette var en god slutt på vår første dag på Marked for Musikk.

Av Caroline

Foto: Morten Berentsen