O Snap

Årets festival ble startet med danseforestillingen ”O Snap” av det nederlandske crewet Arch8. De tre danserne fra gjengen skulle representere en vennegjeng. Splittelse, utestengelse og felleskap er hovedelementene i denne oppsetningen.

Dansenummeret gjorde publikum oppmerksom på vanskelighetene ved å være en vennegjeng på tre. Hvordan noen om og om igjen blir stengt ute av de andre. Her kan vi se at de to som er sammen alltid er sterkest og den som er utenfor hele tiden prøver å bli god nok. Alle tre gikk gjennom de samme fasene som ensomhet, selvsikkerhet og det å tvile på seg selv. Dansenummeret endte med et sterkt vennskap mellom de tre danserne.

De fikk frem budskapet på en god måte. Vi mener dansenummeret var litt langt, og dette førte til at det ble mye gjentagelse og litt vanskelig å følge med. Likevel var det underholdene å se hvor dyktige danserne var.

Etter å ha sett dansenummeret ”O Snap” satt vi igjen med en del ubesvarte spørsmål. På en trivelig, liten kafe i Oslo sentrum møter vi koreograf Erik Kaiel, for å finne ut mer om bakgrunnen til stykket. Praten går raskt over på amerikansk hiphop og til hans opplevelser.

Hvorfor kalte du dansenummeret ”O Snap”?
I amerikansk ungdomskultur bruker de uttrykket ”O Snap” når gode venner gjør narr av hverandre. For eksempel når bestevenner tuller med hverandre på en frekk måte, så er dette en av mange uttrykk som blir brukt.

Hva er hovedtemaet i stykket?
Det handler om å føle seg utestengt. I tillegg så handler det om det å føle at man ikke høre til noe sted. Følelsen av å ikke være en del av den kule gjengen. Det er grunnen til at det er tre personer, da kan man vise utestenging og vennskap. Om man hadde vært bare to personer, så kunne man ikke ha vist det på en like god måte. Det var med god grunn at jeg valgte tre dansere som kjente hverandre fra før av. Siden de har et så sterkt og godt vennskap, så får de vist ekte følelser mye lettere.

Hva er vennskap?
Nå til dags har vi sosiale medier som Facebook osv. Det er derfor viktig å ta vare på vennene sine. Romantiske forhold kan vare i bare noen uker, men vennskap kan vare i flere år og til evig tid. Voksne er som store barn. De kan kjenne seg igjen i stykket ettersom de hadde denne samme følelsen av ensomhet når de var yngre. Mange har fortsatt denne følelsen av ensomhet, selv når de blir eldre.

Hvorfor lagde du stykket?
Det er to hovedgrunner til at jeg lagde dette stykket. Den første var det å lage et morsomt verk. Grunn nummer to var at stykke skal kunne reflektere det virkelige livet. Det skal få publikum til å tenke tilbake til da de var yngre. Stykket skal få dem til å bli trukket inn i historien ved å kunne kjenne seg igjen i det å hate hverandre, le, slappe av osv. Jeg vil også veldig gjerne at publikum skal få en følelse av det å ønske å være på scenen.

Hva vil du at publikum skal sitte igjen med etter stykket?
Det å være glad. Selv om verden er komplisert, er det fint å se at noen føler det på samme måte. Da føler man seg ikke helt alene. Jeg vil gjerne at publikum skal prate og reflektere om stykket i ettertid.