Et lekent samspill møtt med fnising og “aww”

Harmonisk samarbeid mellom livemusikk, barneteater og illustrasjon. Hvor skal du se når teater, animasjon og konsert spilles samtidig? I denne forestillingen trenger du ikke å bekymre deg.

Lyden av Skogen er en konsertteaterforestilling på 40 minutter. Foreldre kom med barn mellom 3 og 10 år.

Da vi først gikk inn i Peer Gynt-salen i Grieghallen, så vi fire musikere på én side av rommet. De laget lyder fra ulike instrumenter, noen av vanlige objekter som korker og andre av musikkinstrumenter. Sitteputer lå i sentrum av rommet, omgitt av forskjellige ting som linjaler og steiner.

Fascinerende rammesetting synliggjør alle kunstnere og elementer

Etter en stund med bare musikk, kom en skuespiller med en fjærkost og tørket støv av publikum. Hun gikk rundt i rommet. Da hun ble ferdig, introduserte hun seg selv og musikerne, og historien begynte. Etter introduksjonen begynte animasjonen, og utover i historien ble resten av karakterene introdusert.

Vi fikk god tid til å møte alle delene av forestillingen: musikk, illustrasjon og teater. Vi fikk også mulighet til å bli kjent med alle kunstnerne.

Rammesettingen her er både effektiv og gøy. Interaksjonen gjør opplevelsen mer engasjerende for publikum. Introduksjonen hjelper de yngste til å forstå hvem alle er.

Historien og musikken kompletterer hverandre

Musikken er sentral i forestillingen. Lyden av Skogen forteller en historie hvor lyden av skogen er samlet, analysert, spilt og utstilt. I stedet for musikk som bakgrunn, lever musikken sitt eget liv i forestillingen.

Når karakteren T-Sound kommer til Lyden av Skogen-museet, spilles musikk mens han går til forskjellige objekter. Uten lyd vil ikke fortellingen gi mening. Det å ha en historie gjør også musikken mer tilgjengelig for alle. I stedet for å høre musikken i 40 minutter, har publikum andre kunstneriske uttrykk å se på.

Man trenger ikke å bekymre seg fordi alle elementene forteller den samme historien. Det viktigste er at fortellingen er musikalsk, noe som gir visuelle elementer en pluss, men ikke nødvendig rolle. Slik har publikum større frihet til å se på forskjellige ting.

Ingenting er bedre enn å se kunstnere leke og kose seg

Hovedkarakterene T-Sound og Boss har begge veldig fysiske uttrykk. En scene jeg liker best, er når T-Sound forlater hjemmet sitt med en sykkel. Han er helt seriøs, men kroppen hans er veldig komisk med store bevegelser. Skuldrene hans er mye presset ned og albuene er vidt åpnet til sidene. Da ble alle barna i salen kjempefascinert .

Selv om det er “Lyden av skogen”, spilte musikerne og komponistene lyder med kunstnerisk tolkning i stedet for realistiske lyder. For eksempel, lyden av sopp ble laget mest av marimba. Dette gjør forestillingen mer fantasifull, selv om koblingen mellom lyd og objekt av og til kan være uklar.

Etter forestillingen ble musikerne i salen og viste frem for de nysgjerrige i publikum. Ved siden av meg var et fascinert barn som spurte om hva alt var. Musikerne var tålmodige og forklarte alt grundig.

Det er lite å være kritisk til i denne forestillingen, men jeg reagerte litt på to ting: Språket som folk snakker i USA ble introdusert som amerikansk. Dette syns jeg er unyansert, språket er tross alt engelsk, selv om de som snakker er fra USA.

I tillegg føltes slutten ufullstendig, spesielt sammenlignet med resten av forestillingen. Skuespilleren måtte si til alle at: “det er alt vi hadde”. Hvis publikum ikke skjønner slutten, bør man kanskje vurdere en mer organisk avslutning.

Alt i alt er opplevelsen underholdende og fantasifull

Lyden av skogen passer best for barn i barnehagealder, som har kortere oppmerksomhetsspenn. De koste seg mest på forestillingen. Historien er enkel å forstå, men den fortelles med lekne kunstnere fra forskjellige disipliner.

Musikken, fnisingen og “aww”-lydene i salen gjør meg glad. Dette er lyden av vår skogen– en gledelig, fascinerende og magisk skog.

Alle foto: FIB/Thor Brødreskift