En koselig, engasjerende og leken julestart 

Jul med Prøysen og snekker Andersen kombinerer lekent skuespill, imponerende dukkeføring og publikumsinvolvering i en times juleglede som engasjerer både barn og «litt eldre barn».

Med pepperkaker, barnenissekor og en varm julestemning allerede før teppet går opp, byr Oslo Nye Teater på en sjarmerende og fantasifull iscenesettelse av Alf Prøysens Snekker Andersen og julenissen med både skuespillere, dukker og dukkeførere på scenen. Da jeg ankom teatret var det en veldig koselig atmosfære: alle var blide og det var et barnekor utkledd som nisser utenfor teateret før vi gikk inn, og alle fikk pepperkaker både før og etter stykket. Veldig kort går handlingen i forestillingen ut på at Snekker Andersen skal være julenisse for sine barn. Men på veien møter han den ekte julenissen og de blir enige om å bytte: Snekker Andersen drar til julenissens familie og lager gaver til dem, mens julenissen drar til snekker Andersens barn og gir dem gaver. 

Birgitte Victoria Svendsens regi gjør dette til en veldig leken fremstilling av Alf Prøysens historie, med detaljer jeg ikke har tenkt på. Blant annet at Andersen selvfølgelig er klumsete og glemsk, og at han legger til dybde med sine beskrivelser når han snakker med julenissen om barna sine. Jeg synes særlig skuespillerne var veldig, veldig flinke! De var veldig levende med barna i publikum og vekket sterkt engasjement hos dem – men også for meg, som er et litt eldre barn. Når skuespillerne spør barna om det er noe de har glemt eller hvor noe er, peker eller roper barna for å hjelpe, noe skuespillerne handler på. 

Imponerende dukkespillere

Christine Lohres scenografi består av flotte kulisser, som en snekkerbod, en skog og nissehjemmet. Det samme gjelder Anna Granbergs dukkedesign – som består av en stor mengde dukker. Etter hva jeg forsto var det bare 3 dukkespillere; Sarah Christine Sandberg, Fabian Christensen og Suzanne Paalgard. Snekker Andersen ble spilt av Modou Bah og så skal jeg ikke glemme Julenissen som var spilt av Knut Wiulsrød. De tre dukkespillerne gjør imponerende mye med tanke på mengden karakterer de tok for seg, som tre nissebarn, nissefar, gamlenissen bestefar og masse små mus. De har opp til 5 dukker i luften samtidig, som alle beveger seg og snakker. Noen få ganger synger de også, alle med forskjellige stemmer.  

I løpet av forestillingen utspiller handlingen seg på forskjellige små scener. Starten av stykket utspiller seg i snekker Andersens flotte snekkerbod. Etter det går han i en skog hvor små nisser ser på han, mens den siste scenen er i nissenes lille hjem under et tre. Jeg synes alle tre var veldig fine, de alle hadde en hjemmekoselig stemning over seg med masse detaljer. De bar tydelig preg av at de var spesiallagd for dette stykket.

Et eksempel på en scene jeg synes funket veldig godt var da snekker Andersen var i snekkerboden sin og det kom mange mus fram som begynte å synge Musevisa. Det var en veldig koselig scene og de hadde til og med en potet som bestemor-musen satt på. Derimot var det en scene i skogen hvor alle nissebarna satt på trær som ikke funket like bra ettersom dukkene satt litt feil til, så de satt på sine egne bein eller bare satt som om de var flyvende i luften. Det ble et brudd på en ellers veldig fin illusjon om at dukkene er ekte, som de jobbet veldig hardt for og fikk til alle andre ganger enn akkurat da.

På slutten av forestillingen kom hele ensemblet ut fra gardinene og sang en veldig fin julesang . Bruken av sang laget en god helhet og gode overganger gjennom forestillingen og også overgangene før og etter forestilling. Jul med Prøysen og snekker Andersen er laget med små barn som tydelig målgruppe, men var helt greit og nostalgisk for eldre også, ettersom den hadde kjente sanger og historie, og den lykkes i å gjøre alt så koselig. Det er en forestilling som får i alle fall meg til å mimre gjennom å blande inn mye fra forskjellige julesanger og historier. Dessuten varer den bare 1 time – noe som er bra for alle med kort tålmodighet. Passer bra for både store og små barn.