Tonen va alt ho behøvde

En musikalsk monolog om hjemlengsel og utferdstrang. Bygger på lyrikken fra “Lite grønt bilde i stor blå ramme” av Herbjørg Wassmo. Musikk av Petter Henriksen (kjent som låtskriver for Kari Bremnes-albumene Mitt ville hjerte og Blå krukke. Musikken er konsertmusikk men også teatermusikk i skjæringen mellom klassisk, vise og kabaret.

I en enkel ramme  tar skuespilleren og musikerne oss med i en filosofisk reise i minner fra barndom og drømmer om å komme ut til den ukjente verden på den andre siden av fjellet og havet.  Hun lengter hjem til barndomsstedet men vil ikke flytte tilbake. I refleksjonene oppdager hun barnet i seg som fortsatt ligger der og følelser fra oppveksten som er like nå som voksen. Men hvor er egentlig hjemme? Er du hjemme når du har “tonen”? Hva er denne tonen? Er det svingningene i deg som var der da du ble født og må stadig letes etter for å være i ballanse i livet? “Ho dro hjem og kjente at det va borte, ho dro bort og kjente at ho va hjemme. Så blei ho der og va hjemme borte, mens borte va dit ho måtte reise førr å komme hjem.” sitat “Ho” Med humor og ettertanke handler det om et barn som føler seg anderledes, som kjenner at livet vil noe med henne og som våger å løsrive seg og gå sin egen vei.

Hva sier pressen?