Jeg har aldri

En vanlig lørdagskveld drar en vennegjeng på vorspiel, fest og nachspiel. De danser og drikker, ler og prater.

Noen ser muligens HUN og HAN forsvinne inn på rommet hans, sent på kvelden og i midten av en drikkelek.Og det som skjer etterhvert på rommet mellom dem, er bare gøy, synes HAN. Og HUN? Sier det er voldtekt.

I en løs rekke av scener og små episoder rekonstruerer vennegjengen, HUN og HAN et sammensatt bilde av det som har skjedd. Vennskap, fordommer, rus, stolthet og skryt forvrenger blikkene på og historiene rundt denne kvelden.

Forestillingen kommer ikke med en moralsk pekefinger eller løsninger, men gir rom for å se bak en avisnotis, en henlagt sak om nachspielvoldtekt. Hvem er de involverte? Hva opplever de? Hvorfor? Et stykke om skyld og forvirring, om grenser og vodka, om porno og reality, om skjørter og hjerterknekter, om det å være gutt og det å være jente. Et stykke om hvor viktig det er å si ifra.

Heddaprisvinner Cecilie Mosli har regi på dette nyskrevete ungdomsdramaet som setter fokus på unge voksnes grenser i forhold til seksualitet og rus. Esther Buchmann (EstherOrkester) og Bendik Hovik Kjeldsberg (Urørt-­finalist 2013) har skrevet ny musikk til stykket.

Støttet av: Norsk Kulturråd, SPENN, Fritt Ord, Fond for Utøvende kunstnere og NSF´s Fond for frilansere.