Fisker klatrer ikke i trær

-fordi folk med diagnoser slipper å spise grønnsaker. En forestilling om annerledeshet, fordommer og Super Mario.

Møter mellom mennesker med ulike utgangspunkt og forutsetninger i livet, innbyr ofte til refleksjon og ettertanke rundt viktige mellommenneskelige forhold. Denne forestillingen er et samarbeid mellom to mennesker og utøvere, en med diagnosen autisme og en uten. Vi følges Siljes ønske om, og forsøk på, å få kontakt med Stian, Stians behov for å trekke seg tilbake, og hvordan denne avvisningen oppleves for Silje.

Utøverne søker en felles plattform for å forstå hverandre på, og er inspirert av den legendariske spill legenden Super Mario Bros. De beveger seg gjennom trishet, frustrasjon, sinne, humor og lek. Mange mennesker opplever det som er ukjent og annerledes som skremmende. Mange barn og voksne tør ikke spørre, interagere og forholde seg til dem som ser eller oppfører seg annerledes. Men, hva skjer når man skreller annerledesheten ned til almenngyldige menneskelige følelser som alle kan kjenne seg igjen?!

Vi lever i et samfunn i dag som har definisjoner til det meste. Diagnoser og annerledeshet er begreper som oftest er negativt ladet. For elever er det viktig å se, kjenne og oppleve på kroppen at dette trenger ikke være negativt – at annerledeshet er ok, og en viktig ressurrs i en tid full av press, fasader og sterke definisjoner.

Støttet av: Brageteatret, Norsk Kulturråd, Seanse- senter for kunstproduksjon, Spenn, Fond for utøvende kunstnere og Dissimilis Kultur og Kompetansesenter.