Du er død, Mrs.Conway!

En hyllest til de rare og krøllete jentene som ikke er som alle andre. En forestilling om identitet, kjærlighet og at det går an å lure reglene til slutt. Marianne er 13 år og drømmer om å bli astronaut. Hun har innstalert UV-lys på soverommet og er i det hele tatt en litt rar og krøllete jente. Så treffer hun Susan Mandy som tar det som sin oppgave å gjøre Marianne om til en av de pene jentene ? en av de slette, søte og normale jentene. Et annet sted møter vi leiemorderen Mrs.Conway – hun får et nytt oppdrag og må skifte identitet for å gjennomføre det. “Du er død, Mrs.Conway!” er basert på intervjuer av jenter i alderen 10-16 år. Isenkramteatret har spurt om drømmer, mareritt, spioner og prinsesser for å høre hvordan det er å vokse opp som jente i vår tid. I et samfunn hvor man må være søt og sexy samtidig som man er tøff og frimodig. Rollemodellene vi finner i populærkulturen kan være kompliserte for de som ikke føler seg tiltrukket av de typiske “jentetingene”. Samtidig er det mange ting nesten alle forholder seg til i denne alderen. Kjærlighet, gutter og kampen for å bli akseptert av andre. Gjennom researchen vår oppdaget vi at bevisttheten om seg selv som rar eller normal kommer veldig sterkt og tydelig ved inngangen til ungdomsskolen. Forestillingen fylles også med skuespillernes egne opplevelser fra oppvekst, og blir sånn sett også en forestilling om to jenter som forsøker å forklare hvordan det var å vokse opp som en rar og annerledes jente. Med “Du er død, Mrs.Conway!” forsøker Isenkramteatret å åpne for refleksjon og diskusjon omkring kjønnsroller og identitet. Har vi lov til å være den vi vil? Hvilke krav er det som stilles til en jente for at man skal være en “ordentlig” jente? Siden problemstillingene er veldig nærliggende for målgruppa har vi forsøkt å arbeidet med et uttrykk som både skaper gjenkjennelse og distanse. Derfor har vi valgt dukker og figurer som er brukte “leke-dukker”. Vi blander det med muntlig fortelling og enkle teatrale virkemidler. Isenkramteatret utrykk har blitt beskrevet som poetisk, enkelt og rock’n roll. All tekst er improvisert frem i samarbeid med skuespillerne.