De grenseløse

Vi befinner oss på en institusjon, hvor en ung jente har isolert seg fra omverdenen. Hun ser seg selv som et offer for ytre omstendigheter, og er diagnostisert med det meste av psykiske lidelser typisk for hennes tid.

Selve handlingen i stykket er et produkt av hennes fantasi og tvangstanker. Vi ser verden gjennom hennes øyne, vi ser de feil hun ser ved seg selv; vi ser underbevisstheten hennes. Hun er grenseløs, og klarer ikke å skjerme seg mot inntrykk og påvirkning utenfra.

Musikken er komponert av Rebekka Karijord, med sang og voiceover av 17 år gamle Amalie Stokke Karijord.  Tekstene som brukes til voiceover er hentet fra blogger skrevet av ungdom som skader seg selv eller på andre måter driver rovdrift på sin egen kropp. Med video som et bærende element i forestillingen kan vi få et dypere innblikk i hennes underbevissthet og drømmer.

Finn Skårderud skriver i boka “Uro” om det grenseløse mennesket, om hvordan noen på søken etter grenser går til ekstreme tiltak: “De trekker seg tilbake, lukker seg til, forminsker seg, beruser seg eller søker glemselen. Symptomene er i seg selv avgrensende- i forhold til de andre, til morgendagen, til kravene og forventningene. I møtet med den anorektiske som blir mindre og mindre, tenker jeg at hun eller han strever etter å finne det minimale selvet som er lite og oversiktlig nok til å ha kontroll over. Det er eksistensiell slanking.”

I denne danseforestillingen gis jenta som sliter med å etablere en stabil identitet en metaforisk form. Samtidig har forestillingen et poetisk uttrykk gjennom film, musikk og sang. Musikk, lyd, bevegelse og bilde danner sammen en fortelling som rommer sterke stemninger åpen for fortolkning.