For en uke siden fikk vi i SUS en omvisning på operaen. Vi fikk en interessant omvisning hvor vi lærte mye om hvorfor alt er slik det er. 


Først kom vi inn i den store foajeen med informasjonsdisk, garderober og en fin restaurant. Midt i rommet er det en stor vegg som er laget av eik. Denne veggen blir kalt Bølgeveggen. Den forteller hvor kystlinjen gikk før man bygde operaen, og den har en viktig funksjon som lydbølge-bryter i det store rommet.
Det neste rommet vi gikk inn i var hovedsalen. Det er den største salen i hele bygget, og har store rom på sidene, bak og over seg til kulisser, lyskastere, og aktører. Alt i salen er veldig gjennomtenkt, med tanke på akustikk og lyd. Salen var formet som en hestesko, så lydbølgene ikke blir brutt. Setene er i et stoff som tar opp like mye støy som et menneske lager. Til og med lysekronen er laget så akustikken i rommet skal bli bedre. Alt i salen er i mørke materialer, så lyset fra scenen ikke skal reflekteres. 
Videre gikk vi gjennom en lang korridor med lagerrom, venterom, prøvesaler og kulisseverksted. Til slutt kom vi ut til inngangspartiet igjen. Der lærte vi om alt arbeidet som ligger bak hver forestilling. Forberedelsene før et stykke tok mye lenger tid enn vi trodde. Det er fordi manus, koreografi, lys, lyd og oppsett til hvert stykke må forberedes veldig nøye, og alle objektene til et stykke blir laget for hånd. De blir laget av lette materialer slik at det skal være lett å flytte dem rundt på senen. 

Hver minste lille detalj i bygget hadde en funksjon eller en mening. Både lysekroner, seter, farge og materialer. Så neste gang du er på teater, kan du tenke på at det du ser på scenen bare er en liten del av en stor prosess. Det kommer i hvertfall vi til å gjøre under showbox.

Foto av oss: Elin Rekdal                                       Øvrige foto: Google