Mørkemodig er en forstilling som handler om alt det spennende, og litt skumle, som skjer når det blir mørkt. Den handler om Skygge som er redd for mørket, og vil ha deg med på å utforske det. Skygge vil slutte å være mørkeredd, og heller bli mørkemodig.

Da vi kom til forestillingen ble vi delt inn i tre grupper. Hver gruppe var hver sin farge, som man så ut ifra kapper som vi fikk utdelt. Vi fikk også utdelt høretelefoner. Jeg fikk høye forventninger på grunn av en dette. Jeg forventet med å se noe nytt. Jeg ble veldig nysgjerrig og interessert i å finne ut hva forestillingen skulle ta oss med på.

Man startet med å sitte stille å høre på det som ble sagt på hodetelefonene, men etterhvert fikk man oppgaver man skulle utføre å utforske rundt i rommet. Dette var veldig spennende. Alle gikk rundt i sin verden med hodetelefoner på, sammen med gruppen sin. Jeg synes det gjorde det spennende at du var i din egen verden, du visste aldri helt sikkert om de andre fikk de samme beskjedene som deg. Vi fikk etterhvert også gå rundt alene uten noen instruksjoner. Da fikk man se litt ekstra på det man ikke hadde fått sett så nøye på tidligere.

Når vi kom ut igjen av forestillingen var alle glade og følte seg godt underholdt. Jeg syntes det var kjempebra, og tenkte flere ganger i løpet av forestillingen på hvor underholdene det må være for de som er yngre en meg. Jeg synes det er kult hvordan en forestilling som er ment å underholde barn helt ned i fem års alderen, også kan underholde oss som er 15 år. Til og med de voksne jeg har snakket med følte seg underholdt av denne forestillingen.

Vi er alle enige i at skuespillerne var veldig gode. De spilte rollene sine fult ut samtidig som de var gode dansere. De hadde perfekt timing og klarte å formidle alt de skulle uten å si noe. De gjorde det lett å leve seg inn i stykket. Det føltes ikke som om skuespillerne var mennesker som skulle prøve spille dyr og andre vesen, de levde rollene sine fullt ut og var rollene sine.

Det var utrolig kult med lydene man hørte gjennom hodetelefonene. Man kunne tydelig høre hvor de kommer fra. Lydeffektene var så bra laget at jeg flere ganger snudde meg etter lydene for å se hvor de kom fra. Det ble litt som å høre på hørespill der man var en del av historien og kunne se det man hørte.

Vi er dypt imponert og synes dette var kjempegøy.


Mørkemodig is a show that is about all that is exciting and a little scary, that happens when it gets dark. It’s about Shadow who is afraid of the dark, and want you to explore it. Shadow will stop being afraid of the dark, and rather be brave in the dark.

When we got to the venue we were divided into three groups. Each group had different colors, which you saw on the cloaks which we were handed. We were also given headphones. I got high expectations because of this. I expected to see something new. I was very curious and interested in finding out what the show was going to let us experience.

We started to sit still and listen to what was said on the headphones, but eventually we got tasks to perform and explore around in the room. This was very exciting. Everyone went around in their own world with headphones on, along with his group. I think it made it exciting that you were in your own world, you never knew for sure if the others got the same messages as you. We did eventually walk around alone without any instructions. Then you got to take an extra good look at things you didn’t notice the first time.

When we came out of the show were all happy and felt well entertained. I thought it was awesome, and thought several times during the performance of how entertaining it must be for those who are younger than me. I think it’s cool how a show that is meant to entertain children as young as five years old, also can entertain us who are 15 years old. Even the adults I spoke with felt entertained by this performance.

We all agreed that the actors were very good. They played their roles fully while they were also good dancers. They had perfect timing and managed to convey everything even without speaking. They made it easy to immerse oneselves in the play. It did not feel as if the actors were people who were going to play animals and other beings, they lived their roles fully and became their roles.

It was so cool with the sounds that could be heard through the headphones. One could clearly hear where they are coming from. The sound effects were so well made that I repeatedly turned around by the sounds to see where they came from. It was a bit like listening to a radio play in which one was a part of history and was able to see what you heard.

We are deeply impressed and think this was a blast.

 

Av Katma i samarbeid med Figurteatret i Nordland og Festspillene i Nord-Norge.

Konsept og historie: Katrine M. E. Strøm

Komponist: Christine Sandtorv

Scenografi/kostymer: Ingunn Sønsteby

Lyddesign: Alexander R. Hansen

Lys: Thomas Bendiksen

Utøvere/dansere:

Maria Henriette Nygård, Caisa Strømmen Røstad, Ingeborg Karoline Spjelkavik Rød

Stage manager: Maja Eline Larssen

Søm: Anne Kari Spjelkavik

PR: Svein Spjelkavik/ Godstrek

Fotograf: Mariell Amélie Lind Hansen

Stylist: Ole Elias/ Herr Høve