Imponerende om identitet og kultur

Hør her’a er et teaterstykke basert på en bok, som handler om en familie som bor i Norge, men med ikke-vestlig bakgrunn. Familien har en lillebror som føler seg som en jente, noe familien ikke er så godt kjent med, og kanskje synes er litt vanskelig å godta. 

Stykket er framført av fire skuespillere som spiller mange forskjellige roller. De deler på flere av rollene, og spiller også en liten rolle som seg selv utenfor stykket, hvor de planlegger hvordan blant annet scenografien i forestillingen skal være. Dette var uventet, men jeg synes det fungerte godt, og skuespillerne beveget seg naturlig mellom rollene.

Manuset var godt skrevet, med variert bruk av både humor og metaforer. Skuespillerne var også gode på å bruke kroppsspråk på en måte som gjorde det morsomt. Det er fint at de har brukt en del humor, så stykket ikke blir så tungt å følge med på, ettersom handlingen er ganske trist. Jeg synes likevel at de har fått frem budskapet på en god måte. 

Jeg likte både scenografien og kostymene godt. De var ikke så kompliserte, men de har brukt mye farger, og brukte de samme kulissene på flere måter, så det ble ikke for lite kulisser. Det var også veldig kult bruk av lys i slåsskamp-scenen, da de brukte lyset til å skape en skyggeeffekt av skuespillerne. Dette synes jeg var et spennende virkemiddel for å forsterke slåsskampen.

Denne forestillingen var veldig bra, og jeg synes de har fått til en fin balanse mellom å få frem et viktig og seriøst budskap, samtidig som de bruker mye humor, så det ikke blir for tungt eller kjedelig å følge med på. Stykket er likevel ganske dramatisk, og man sitter igjen med mange følelser i etterkant. Jeg synes dette var en veldig fin opplevelse, og vil gjerne at så mange som mulig skal få muligheten til å se dette stykket.

Alle foto: Det norske teatret