På scenen er to lerret, en dansematte og toppen av en sprangkasse. Thea Skallevold spiller Conor. De andre rollene og omgivelsene i stykket bakprojiseres på lerretene. Disse styres live av Håvard Steensen, som blir både tekniker og ”digital dukkespiller”. Spillteknologien gjør det mulig å skape et reelt samspill mellom skuespiller, animasjoner og publikum. Projeksjonene er satt sammen av fotografi, håndtegning, akvarell og andre analoge illustrasjonsmetoder(Showbox.no)

“Du har tenkt på det, men har du noen gang handlet?”

“7 minutter over tolv” hanler om å være ung og nærmeste pårørende til en som er alvorlig syk. Om sinne, fantasi og sårbarhet. Om Conor, moren hans og et utgammelt barlindtre, og det verst tenkelige marerittet.

Conor er 13 år. Moren hans er alvorlig syk. Faren hans flyttet for lenge siden, og har en ny familie. Ingen på skolen snakker til ham lenger, Conor føler seg usynlig. Den eneste som ser Conor er monsteret, som bruker sine voldsomme fysiske krefter og fantastiske historier for å nå inn til Conor (Det stille teateret).

Conor er en frustrert, ensom, redd og psykisk lei gutt. Moren er innlagt på sykehuset, og kommer mest sannsynlig ikke hjem. Det nekter Conor å tro på. Han bor hos mormoren sin i mens. Mormoren drar til sykehuset, og Conor får ikke lov til å bli med. Sju minutter over midnatt hører han noen som hvisker navnet hans. Det urgamle barlindtreet i hagens hans rører på seg. Det vokser. Vrir seg. Langsomt blir treet til en fryktinnguytene, menneskelignene karakter form mens Conor ser på. Monsteret åpner munnen og snakker til ham. Han forteller at de skal gå i gjennom 4 historier sammen. Treet skal fortelle 3 historier, og Conor skal fortelle den siste. Han nekter og sier han ikke kan noen historier, men det endrer seg utover i forestillingen. Kanskje alle har en eller flere historier som enten er sjulte eller offentlige?

Conor treffer barlindtreet sju minutter over tolv, fem kvelder på rad. Treet forteller om egosime, mørkte krefter, godhet, ondhet og menneskesinnet. Conor blir mindre redd, mer interessert og lytter til treet. Historiene påvirker ham. Conor blir sterkere mentalt, men det er fremdeles én ting han ikke tør å gjøre. Å fortelle sannheten. Er det mulig å ville to helt forskjellige ting på én gang? Er det mulig å elske noen så høyt at de vil de skal dø?

Stykket var både urealistisk og realistisk. Urealistisk fordi animasjonene ikke så så meget troverdig ut, men fikk fortsatt en følelse av virkelighet. Det er kanskje mer realistisk for de som er eller har vært i lignende situasjon. Unge som opplever at foreldre er skilt, ikke tilstede i livet eller døende/døde kan føle et sterkere bånd med stykket.

Sceneografien var realistisk og godt gjennomtenkt. Bra samspill mellom skuespilleren og den digitale skuespilleren. Bruken av visuelle effekter, interessante animasjoner og spillteknologi gjorde handlingen spennende og helhetlig. Lys, musikk og lyd bidro til å skape en underlig, ekte, og til tider en ubehagelig stemning. “7 minutter over tolv” anbefales sterkt å se for ungdommer som føler seg i samme situasjon, er nysgjerrig eller rett og slett bare vil se et teaterstykke utenom det vanlige!

Medvirkende:
Manus, regi, produsent, skuespiller: Thea Skallevold

Visuell design, animasjon, digital dukkespiller: Håvard Steensen

Komposisjon, lyddesign: Kristine Tjøgersen og Lars Skoglund

Programmering: Eyvind Nielsen

Animasjon: Ørjan Hillestad

Stemmer: Nils Ole Oftebro, Hanne Dieserud, Janne Langaas, Ole Jansen Ulfsby, Felix Magnusson, Jason Onsrud Buan, Leon Tiscornia Bians, Lars Skoglund og Simon Kirk.

Målgruppe: fra 13 år

Initiativ til prosjektet og veiledning underveis: Turnéorganisasjon for Hedmark

Co- produksjon: Teater Innlandet

Støttet av: Turnéorganisasjon for Hedmark, Kulturrådet (Fri scenekunst, Kunst og ny teknologi), Kunstløftet, Fond for lyd og bilde, Teater Innlandet, Fond for utøvende kunstnere, Vestfold Fylkeskommune, Viken Filmsenter, Spenn.no