Har du lyst til å bidra?

Når du skal skrive noe på internett eller i et annet medium som mange andre kan lese, bør du vite så langt det er mulig at det du skriver, er riktig. Vet du nok om det du skriver om? Hvor kommer informasjonen du har, fra? Hvordan kan du finne ut mer om en sak, og hvordan vet du om det du finner ut, er riktig? For å lære mer om kildekritikk, ta denne morsomme testen (det er nye spørsmål hver gang):

Hvor har du det fra?

Når du skriver om scenekunst, har du lov til å mene ting. Likevel er det alltid lurt å følge ansiktsloven: Ikke skriv noe om en person dersom du ikke kunne sagt det samme direkte til denne personen.

Hvis du eller noen du intervjuer kommer med kritikk av andre personer eller noe disse har gjort, har disse rett til å få svare på kritikken. Hvis kritikken er sterk, bør tilsvaret publiseres samtidig med kritikken.

Sammen med redaktøren har du ansvar for at fakta om forestillinger, saker og personer du skriver om, er riktig.

En kritikk er en tekst som vurderer og diskuterer et kunstverk eller et kunstnerisk uttrykk.

I scenekunst vurderer kritikken forestillinger og konserter. Det er vanlig å skrive kritikk fra den aller første forestillingen, premieren. Men alle forestillinger som er offentlig tilgjengelige, må være forberedt på å få besøk av en kritiker.

I scenekunst er kritikk også viktig som dokumentasjon, siden framføringer av levende kunstuttrykk er litt ulike hver gang.

Kritikker er ofte skrevet av en fagperson, men i prinsippet kan alle som har vært på en forestilling, skrive en kritikk. En kritikk er ikke bare forbrukerveiledning. En kritikk skal sette forestillingen inn i en større sammenheng.

Hvor starter du?
Ta med penn og papir inn i salen og skriv ned tanker du får mens du ser og hører. Det som faller deg inn her, kan ofte bli gode utgangspunkt for en tekst.

Et annet tips er å spørre seg selv etter forestilling eller konsert hva du husker best, eller hva du først ville fortalt til en venn som ikke var til stede, og begynne å skrive om det. Dette trenger ikke bli begynnelsen av teksten, men det får ofte fram interessante poenger.

En kritikk kan ha mange former, men den må inneholde

• en beskrivelse av noe du ser/hører/leser
• en mening om det du har beskrevet
• en begrunnelse for hvorfor du mener dette

Utover dette er det meste lov. Det finnes kritikker som er skrevet på rim eller som dikt, for eksempel denne.

Som kritiker har du lov til å være personlig og subjektiv, bare du alltid begrunner det du mener. Hvis du har sterke meninger, er det lurt å bruke ordet «jeg» og for eksempel skrive «jeg opplever dette, fordi…». Da viser du at det du skriver, er en mening og ikke en evig sannhet. Husk at du aldri kan vite hva andre i publikum mener, med mindre du har spurt dem. Er du særlig kritisk, husk på ansiktsloven (se øverst). Og husk å begrunne meningen din. Spørsmål om hvorfor og hvordan er alltid viktige når du skriver en kritikk.

En kritikk av scenekunst kan ta utgangspunkt i mange elementer: regi, tekst, skuespill, scenografi, musikk, rommet rundt, publikum etc. Hvis du prøver å få med alt, blir teksten sjelden bra. Prøv å velge ut noe som interesserer deg og beskriv og vurder dette nærmere.

Husk også at den som leser teksten ofte ikke har vært på forestillingen. At du beskriver det du mener noe om, er derfor viktig.

Språk
Legg arbeid i å finne ord som alle kan forstå. Det er lov til å bruke faguttrykk, bare du forklarer dem.

Hvis du skriver et navn, husk å alltid forklare leserne hvilken rolle denne personen har i sammenhengen. Det gjelder også hvis personen er nokså kjent, for du vet aldri hvem som kommer til å lese teksten din. For eksempel «skuespiller Ane Dahl Torp». Skriv fullt navn eller etternavn. Ikke bruk bare fornavn, da virker det som om du og den du skriver om er nære venner.

Pass på å ikke bruke samme ord, for eksempel «interessant», flere ganger. En kritikk er en ganske kort tekst.

Format
Selve teksten du skriver, kalles brødtekst. I en kritikk er brødteksten ofte omkring 3000 tegn inkludert mellomrom.

Faktaboks
Fakta om forestillingen (tid, sted, tittel, arrangør, hvem som var med og hva stykket eller musikken heter) trenger du ikke bruke plass på i selve teksten. Samle det ved siden av i en faktaboks.

Tittel og ingress
Når du har skrevet ferdig teksten, gir du den en tittel og en ingress (1 setning). Både tittel og ingress skal friste leseren til å lese videre. Derfor bør de inneholde en mening. Hent to gode poenger fra teksten du allerede har skrevet. (et gitt antall tegn med mellomrom).

Habilitet
En kritikk skal være uavhengig. Teatret som har laget forestillingen, kan ikke betale for en kritikk eller redigere teksten. Da ville det bli vanskelig for leserne å vite om personen som skrev, var helt ærlig. Det hjelper ikke om kritiker selv mener at han eller hun er ærlig. Dersom leseren er usikker på kritikerens intensjon, mister teksten troverdighet. På samme måte er du inhabil om du er nær venn eller i familie med noen i forestillingen. Da kan leserne tenke at det er vanskelig for deg å være ærlig, eller at du skriver for å støtte dem.

Signatur
En kritikk skal alltid signeres med fullt navn. Da vet leseren at du står for det du sier, og leseren kan finne ut mer om deg, hvis han eller hun vil. Det blir også mulig å svare deg, hvis noen ønsker det.

Her er et eksempel på en kritikk
Verdien av en sjanger
som fikk et tilsvar
Ja, det er verdt det

En kommentar er en meningsbærende tekst som er skrevet av en person som har fått betaling for å skrive den. Det kan være avisens egne journalister, eller en invitert ekspert.

I en kommentar er meningen viktig. Kommentaren diskuterer, vurderer og begrunner en hendelse eller en sak. Ofte forsøker den å oppsummere overordnede trekk, for eksempel et sesongprogram eller en programpolitikk på et teater, en debatt om et kulturpolitisk spørsmål eller lignende.

En kommentar er også personlig, og det er smart å skrive noe som lar leseren få vite noe om hvem du er som mener dette, og hvilken bakgrunn du har for å mene.

Kronikker og leserinnlegg er tekster som hvem som helst kan sende inn til en avis. Disse honoreres ikke.

Kronikker er lengre og grundigere enn leserinnlegg. Kronikker blir ofte skrevet av fagpersoner, interesseorganisasjoner eller politikere for å sette lys på en sak eller fremme en bestemt mening.

Redaktøren i avisen vurderer og bestemmer hvilke kronikker og leserinnlegg avisen tar inn, basert på om innsenderen har en sak som redaktøren mener er aktuell, viktig og relevant.

Svaret på kritikken vi viste ovenfor, er et eksempel på et leserinnlegg.

Andre eksempler:

Kronikk: Hold kultureliten unna barna

Leserinnlegg: Ja, vi elsker ulvejegerne

I et intervju stiller du spørsmål til et intervjuobjekt som svarer på spørsmålene.

Bakgrunnen for et intervju er ofte en aktuell sak.

Begynn med gjøre research. Les på internett, i aviser og andre kilder og finn ut mest mulig om den du skal intervjue og saken dere skal snakke om. Husk kildekritikk, også av intervjuobjektet ditt.

Noen ganger ønsker intervjuobjektet å snakke med en journalist for å formidle noe. Det kan være en scenekunstner som vil ha publikum til den nye forestillingen sin, eller en teatersjef som vil forklare politikerne konsekvensen av det nye statsbudsjettet.

Andre ganger er det journalisten som tar kontakt, kanskje fordi intervjuobjektet vet noe som journalisten mener er relevant for flere.

Spørsmålene: Lag noen av spørsmålene på forhånd. Det hjelper deg til å komme inn i saken. Unngå ja/nei-spørsmål. Spør hvorfor og hvordan. Still oppfølgingsspørsmål hvis det er noe du lurer på eller ikke forstår.

Når du skriver et intervju, skal du formidle det intervjuobjektet sier, på en redelig måte. Samtidig må du være oppmerksom på at den du snakker med, kanskje ikke forteller deg alt, og kanskje ikke forteller sannheten.

Form: Det er viktig å være tydelig i teksten på når du snakker og når intervjuobjektet snakker. Hvis du tror det kan være uklart, kan du legge til et «sier/forteller/mener/utdyper Ole Jensen» på slutten av sitatet.

Det er mulig å skrive ut intervjuet som kun spørsmål og svar. Da blir samtaleformen særlig tydelig. Velger du en slik form, kan du vise hvem som snakker gjennom ulike formateringer av teksten, som i dette eksempelet.

Eksempel på intervju: Det er alvorlig for meg, det å gå

Men det vanligste er å gjøre om noe av det intervjuobjektet sier, eller noe av det du fant ut da du gjorde research, til beskrivende tekst mellom spørsmålene. I slike mellomtekster er det du som snakker. Her kan du gi leseren bakgrunnsinformasjon, fakta om saken og ditt inntrykk av intervjuobjektet.

Revolverintervju

Sitatsjekk
Når du er ferdig med å stille spørsmål, bør du spørre intervjuobjektet om han eller hun vil at du skal sende sitatsjekk. Den som intervjues, har rett til å lese og korrigere alt du har formulert som direkte sitater, før du publiserer. Det er lurt å gi en frist for når du vil ha svar på om sitatene er godkjent.

Du trenger ikke sende mellomtekstene, med mindre de tydelig formidler meninger hos den du snakker med.

Hvis du vil, kan du sende hele teksten, men husk at den du intervjuer ikke har rett til å bestemme hvordan de blir beskrevet..

Disse tipsene er utarbeidet av kritikere ved seksjon for teater, musikk og dans i Norsk Kritikerlag.