en monologforestilling om den yrende forelskelsen, om drømmene og boblene som følger med den, om huset vi skal bygge, om barna som skal myldre, om når vi skal dra på trecking i Pyreneene, og sykle Rallar-vegen, om marsipanen vi skal lage, om alt som en gang skal bli, og en barbershop-trio!

Ei jente og en gutt står og snakker sammen under en lyktestolpe i Slottsparken i desember, kanskje akkurat der Henrik Wergeland og hans kjære Amlie stod da Wergeland, liksom i forbifarten, pekte i retning det som senere skulle bli Grotten og spurte: Skulde du ikke synes om at bo her?? .

Vi bruker en tredjedel av livet vårt på å sove og muligens resten til å drømme om hvordan livet vårt en dag skal bli. Drømmen formes av verden rundt oss og etter hvert kan drømmen bli en idé, og idéen bli en del av oss. Idéen er kanskje en velbrukt klisjé, men det betyr ikke at den ikke er ektefølt.

“Jeg ser munnen din bevege seg opp og ned” spør om vi nærmest umerkelig glipper taket i hverandre når vi forelsker oss i dette idealbildet, når livet forblir et annet sted.

En dag vi vare ude og kjørte,kom vi forbi Slotsparken, til den plet vi senere boede.Wergeland ble så indtagen af den smukke Udsigt,at han ligesom efter en pludselig Indskytelsespurgte mig: Skulde du ikke Synes om at bo her??- Amalie Wergeland

Støttet av: Norsk kulturåd, Fond for lyd og bilde, Spenn.no og Fond for utøvende kunstnere

Varighet:
30 minutter

Stine Fevik
Annet

Benedikte Karine Sandberg
Annet

Henrik Hoff Vaagen
Utøver

Sjur Marqvardsen
Annet

Thierry Caperan
Annet

Merkad til pris
Pris kommer Mer om Scenkunstbrukets grunnpriser

Reise, diett og opphold ikke inkludert

Bestill forestillingen

Ta kontakt med:
Stine Fevik
stinefevik@gmail.com
92627370