4. desember, 2024
4. november, 2022
Nominerte til Gulljerven 2022
Vi fikk inn mange gode forslag til årets Gulljerven, og det er oss en stor glede å offentliggjøre årets nominerte. De innkomne forslagene er behandlet av en komite, og utvalget av nominerte er oversendt årets jury som består av Bernt Bjørn, skuespiller, regissørKristin Sundelin, fagansvar scenekunst DKS Troms…
Vi fikk inn mange gode forslag til årets Gulljerven, og det er oss en stor glede å offentliggjøre årets nominerte.
De innkomne forslagene er behandlet av en komite, og utvalget av nominerte er oversendt årets jury som består av
Bernt Bjørn, skuespiller, regissør
Kristin Sundelin, fagansvar scenekunst DKS Troms og Finnmark
Tony Tran, danser, koreograf
Katja Lindeberg, skuespiller, regissør
Vinnerne blir kåret på utdelingen av Gulljerven, torsdag 1. desember under årets Showbox.
Gulljerven er en pris som skal hedre alle dem som står på for scenekunsten for et ungt publikum, og bidrar til å få den ut til barn og unge i hver krik av Norge. Opprettet i 2019, og deles ut av Norsk Scenekunstbruk. Prisen deles ut torsdag 1. desember under Showbox i Oslo.
ÅRETS NYKOMMER
Er det noen du ser kommer til å bli det nye store i scenekunstfeltet for barn og unge? Noen som fortjener at resten av feltet blir oppmerksomme på dem?
Historier om å (ikke) komme hjem av Historias (Issa/Lopez/Gato). Forestillingen kombinerer film, dans og tekst, og tilnærmer seg historier om ytringsfrihet, muligheter og livsbøyer. Historien til Carlos Catun Quintera (Gato) er utsøkte vevet fram, støttet av meddanserne Pierro Issa og Nicolay Lopez. En historie, forestilling og en gruppe dansere som har bemerket seg på scenekunstfeltet det siste året.
Tani Dibasey. Skuespiller, regissør og forfatter som har bidratt, skapt og spilt i en rekke underground-prosjekter de siste årene bl.a DJ Pedo (Antiteatret), Real Life og har skrevet Unlimited Void. Spilte i 2021 i Skuddsikker vest (Brageteatret). Flere av prosjektene har fokus på teater for unge voksne som ikke oppsøker det tradisjonelle teateret. Dibasey har et unikt talent til å få publikum med på sitt lag – en scenekunstner vi kommer til å se mye av fremover, både foran og bak scenen.
Ornilia Ubisse. Danser, som jobber både utøvende og skapende og som de seneste årene medvirket i flere turneer og produksjoner – bl.a Nutopia og Frikar X. Hun samarbeider med en rekke koreografer, har etablerte Kronos Dance Company og vært deltaker i TekstLab Inkubator der hun har koreografert to forestillinger, Chaos in the Box, og Rua 57 som hun viste på Oslohendelser i 2021, en sterkt personlig forestilling der hun tar med publikum tilbake til barndomsminnene fra Mosambik.
Sacha Slengesol Balgobin. Skuespiller og regissør. Balgobin skrev, produserte og spilte forestillingen Emma sammen med Elg Elgesem. Forestillingen tok for seg kampen mellom rus og kjærlighet, og billedliggjorde en ungdomsvirkelighet som traff spot on hos det unge publikummet. Produksjonen fremstod svært gjennomarbeidet i alle ledd og med spesiell god integrering av live musikk/DJ på scenen.
Emma Sofie Joma Rustad, hardtarbeidende ung skuespiller fra Røyrvik, utdannet ved Nord skuespillerutdanning 2021. Joma Rustad har etter utdannelse jobbet for å løfte samisk kultur i scenekunstfeltet, og jobber for tiden med en forestilling som skal løfte samiske myter og sagn. Dette er en skuespiller vi kommer til å høre mer fra.
ÅRETS GAMMELKOMMER
Prisen skal gå til en kunstner/kompani som har jobbet med scenekunst for barn og unge i lang tid, og som gjennom sitt kunstneriske virke har gitt mange gode kunstopplevelser til publikum.
Karstein Solli. Solli har siden 2009 vært kunstnerisk leder for Seanse – senter for kunstproduksjon for utvikling av prosjekter rettet mot et ungt publikum. Solli og Seanse har utviklet en unik metode der de møter scenekunstnere som likestilte, og kobler på kompetanse fra Høgskulen i Volda med et mål om gjensidig kunnskapsutveksling mellom alle involverte. Solli står som en betydelig aktør i forskningsfeltet, for kunstnerutvikling og på kunstfeltet, i tillegg til å ha egne produksjoner for de minste. En unik kunstner som i en årrekke har løftet frem andre kunstnere.
Teater Joker. Kompaniet har siden starten hatt en tydelig kunstnerisk identitet som de har hatt stor suksess med i Norge og internasjonalt. Teater Joker har også utviklet ny norsk dramatikk for det unge publikummet, og er et kompani som har vært på utallige turnéer opp igjennom årene. Gjennom et fysisk og tidløst teaterspråk er de alltid aktuelle, de har løftet frem flere skuespillere, og har på feltet nesten blitt som en institusjon å regne. Kompaniet ble 30 år i 2021, og mens de kan se tilbake på en enorm kunstaktivitet har de også blikket strakt rettet frem mot neste forestilling og neste publikumsmøte.
Robsrud&DeaN. Kompaniet har de siste 30 årene produsert teater i former som kombinerer både klassiske og moderne teateruttrykk. I 1984 åpnet det som skulle bli grunnmuren til gruppen i en nedlagt trikkestall på Torshov i Oslo. De har forsket i, utviklet og presentert ulike teaterformer som er lite kjente i Norge, og trekker på en inspirasjonsarv fra både gjøglerteater, absurd teater og Grusomhetens teater. De har briljert med teaterteknikker, sin egenartede humor og gode publikumskontakt som gjerne inkluderer de som sitter i salen. Gruppen har gått under flere navn, men er i dag kjent som Robsrud&DeaN.
ÅRETS KABELTREKKER
Denne prisen går til en stødig tekniker som vet å trekke sin kabel. Den kan også gå til en danser, skuespiller eller utøver som viser sterkt engasjement og utsøkt presisjon under opp- og nedrigg.
Sondre Erenstsen. Han har gjennom en årrekke reist land og strand sammen med Absence Crew, og når ensemblet har flydd, har Sondre kjørt varebiler og lastebiler fylt til randen med utstyr og scenografi. Hundrevis av timer tilbrakt bak rattet og i kulissene for å få forestillingene opp og gå. Han er den første som kommer på lokalet og den siste som går. Alltid presis, og like full av humør og pågangsmot. Når Absence startet å jobbe med han drev han lyd og lys-firma sammen med to kompiser, men etterhvert har han gått over til å være en fulltids turnétekniker for kompaniet, som ikke ville klart seg uten ham.
Linda Nikolaisen. Alltid on time, alltid i gang. Linda er teknikeren som holder seg i bakgrunnen, men som får alt til å gå rundt. Der andre har påvirket det kunstneriske prosjektet er Linda avvikleren, noe hun gjør godt. Hun blir til jobben er gjort, og er ikke ferdig før hun er ferdig. Har i det siste vært på turné med Asfaltpuls i Vestland og Viken, og vært tekniker på Blikk av Mine Yalcin. Hun har vært tekniker i mange år, sier aldri nei og er en kløpper til å finne MacGyver-løsninger når det (ofte) trengs på tur. I tillegg til å være pålitelig og stødig, passer hun alltid på at skuespillerne og de andre i produksjonen har det bra.
ÅRETS PARTNER HJEMME ALENE
Prisen skal gå til den beste og/eller mest utslitte partneren som holder ut med at samboer, kjæresten eller ektefellen lever store deler av livet på veien og stort sett er å treffes i helgene.
Ane Evjen Gjøvåg, kjæreste, mamma og samboer til Andreas Roksvåg. Stiller alltid opp, sier ja, forstår og oppmuntrer til å følge drømmen. Uselvisk og rakrygget tar hun og mannen sammen frilanser og danserlivet imot, med to små jenter i følge. Ane er moderne danser, og hun klarer på mesterlig måte å balansere arbeidslivet og familielivet i en uforutsigbar kunstnertilværelse.
Pauline Issa. I løpet av de 10 årene hun har vært gift med sin mann Pierro Issa har han i store perioder av tiden vært på turné med DKS. Sammen med Absence og nå også med Historas. Han har hatt mye tid borte fra Bergen, og de har to barn som hun har tatt stort ansvar for. Mye ofring for at han kan få turnere med DKS, der utøvere er avhengig av å ha en partner som støtter 100%. Det er ikke lett å være den som står alene igjen når den andre er på turné.
ÅRETS VERTSKAP
Er det et spillested, et kulturhus, en arrangør, en skole eller et fylke det alltid er fantastisk å komme til? Noen som har gjort det lille ekstra for å sørge for at ting går som smurt?
Nordic Black Theatre & Cafeteatret. Teatret har i 30 år utviklet det norske scenekunstlandskapet gjennom kompromissløst arbeid med å løfte frem kvaliteten og kompetansen hos skuespillere og regissører som kommer fra flere kulturer. Kompetansen og kunnskapen til alle som jobber der er bunnsolid, og spesielt er varmen og den genuine interessen som møter deg når du kommer ekstraordinær. Ryktet sier faktisk at dette er en av de institusjonene der du blir tatt aller best imot. Uansett hvor de har vært lokalisert har de alltid hatt en raushet som er vanskelig å sammenlikne med andre institusjoner. Nordic Black er i år 30 år, et vertskap som alltid gjør det lille ekstra for kunstnere som kommer.
Kulturkontakt og lærer Wenche Veivåg Tveit og resten av lærerne ved Straumen Skule i Tysvær kommune i Rogaland. Etter en super velkomst fredag 11. februar 2021 ble Madam Pysj invitert opp på personalrommet etter forestilling hvor det sto klart rundstykker og pålegg til lunsj, hvor de ble sittende sammen med Wenche og lærerne under deres lunsjpause og høre hvor mye slike kulturopplevelser er med på å inkludere elever som kanskje ellers har en tendens til å falle utenfor skolens stramme timeplan. Det er også slike opplevelser som driver kompanier til å fortsette å bringe kulturopplevelser rundt til hele landet.
Røyslimoen skole på Lillehammer. Takket være god tilrettelegging fra skolens side, en entusiastisk kulturkontakt med full kontroll, og en gjeng godt forberedte og skikkelig proffe kulturverter blant elevene, får utøverne i Den kulturelle skolesekken alltid en fantastisk mottagelse når de kommer til Røyslimoen. Skolen setter av undervisningstid som kulturkontakten får bruke på å forberede besøkene, og sammen med kulturvertene sørges det for at alt er på plass til gjestene skal komme. En skikkelig takk for besøket hører alltid med når applausen har senket seg. Skuespillere har også fått koselige julekort fra skolen, forfattet av kulturvertene mens vaffelpressa ble varm på et av deres mange møter med kulturkontakten.
Indre Østfold fengsel m/ kulturkontakt Simen Rem. Fengselet viser en særegen evne til godt samarbeid, tilrettelegging og service som kommer både unge innsatte og besøkende utøvere til gode. Fengselet har samarbeidet tett med DKS og Kulturdråpen gjennom flere år, og jobber kontinuerlig med å tilby innsatte et bredt utvalg av aktiviteter. Som utøver eller besøkende føler man seg alltid godt ivaretatt – og det blir alltid servert mat. Dette året legger de til rette for et nytt musikkverksted som har fokus på unge innsatte og skal ledes av Son of Light og Jonathan Castro. Fengselet tar imot mer enn 10 kulturtilbud per år, i tillegg til faste samspillgrupper og musikkverksted. Indre Østfold fengsel stikker seg ut som et særdeles godt vertskap.
ÅRETS BÆREKRAFTHELT
Har noen tatt gamle kostymer eller scenografi til nye høyder? Kreativ gjenbruk av samme manus og roller? Her kan du foreslå kostymer, rekvisitter og scenografielementer på eventyrlige reiser gjennom forestillinger og kompanier, eller en stab som gjenbrukes i tenkelige og utenkelige kombinasjoner av ulike funksjoner og roller. Eller har noen lagt en ekstra bærekraftig reiserute/turné, eller reist på en miljøvennlig måte?
En folkefiende av Teaterkjøkkenet. Forestillingen jobber med bærekraft på flere måter. Tematikken: Stykket er kanskje verdens første teaterstykke om forurensning, og gruppen løfter denne tematikken opp for publikummet på en særs overbevisende måte. Scenografi: Gjenbruk av en haug gamle bruskasser som ellers hadde havnet på søppelhaugen. Utøvere: De tre utøverne på scenen spiller alle rollene og resirkulerer dem også, slik at rollene i løpet av stykket blir gjenskapt og gjenbrukt i tre ulike deler. Tid: Forestillingen er komprimert ned til en bærekraftig tidsramme, slik at den kan få mange møte med elever gjennom DKS. Manus: I tillegg må det nevnes at manuset i stor grad er gjenbrukt. Det ble første brukt i 1882 av Henrik Ibsen, siden 8542 ganger av andre, før det nå er resirkulert for 8543. gang.
Maya Mi Samuelsen har hatt flere forestillinger som tar for seg beskyttelse av sårbare naturområder. Wind-Wind Situation tok for seg vindkraftverk og deres påvirkning på fugleliv. Mitt opprør mot oppdritt var et opprør om oppdrettsnæringen, mot fiskeoppdrett i åpne anlegg. Store deler av Samuelsens hjemsted Karlsøya er naturreservat på grunn av et rikt mangfold av kulturlandskap med sjeldne vekster og gammel skog, og da politikerne besluttet å opprette et åpent oppdrettsanlegg besluttet Maya Mi å bruke sin kunst som aktivisme og overlevelsesmekanisme. Prosjektene tar for seg forholdet mellom den ville naturen og den kultiverte kulturen, og Samuelsens inngang til kunst som miljøaktivisme er personlig og kroppslig, som noe ikke-voldelig, sanselig og politisk.
Animalium av Teater Fot. Prosjektet er resultat av en lang kunstnerisk reise i scenekunst for barn, der gruppen har arbeidet med et overordna økokritisk perspektiv hvor mennesket ikke står i sentrum, men er mer likestilt med dyr, planter og steder. Prosjektets utforskning av de ulike formatene som blant annet verksted, stedsspesifikk performance og barnehagebesøk trekker prosjektet ut i flere nyskapende publikumsmøter. Animalium skiller seg også ut ved sterk sensitivitet i forhold til krav om barn og voksnes deltakelse i prosjektet, der økosystemet av skuespillere, dansere og publikum spiller på hverandre. I Animalium samspiller aktørene med materialene som allerede finnes på stedet, dyreprintkostymene de benytter er fra Fretex, scenografien er resirkulert, og de reiser alltid på grønneste måte.
Silje Sandodden Kise er scenograf som jobber med ecoscenografi, og med bærekraft som kunstnerisk drivkraft og arbeidsmetode. Kise har i flere år og på ulike måter jobbet for å endre strukturene og praksisene når det gjelder utvikling av bærekraftig scenografi. Blant annet har hun vært i arbeidsgruppa Resirkulert scenografi, som har skrevet rapporten Bærekraftig produksjon i scenekunsten, og har fra starten vært prosjektrådgiver for Syv mils digitale bærekraftige plattform, SHIFTIT. Kises inngang til å bruke miljø- og klimaengasjement som drivende kraft er både kunstnerisk interessant, og vil ikke minst ha stor påvirkningskraft på utvikling av et grønnere scenekunstfelt de neste årene.
SÆRLIG KUNSTNERISK INNSATS
Prisen går til en kunstner, en gruppe, et ensemble eller en institusjon som de siste to årene har utmerket seg med en idé/forestilling/konsept for hva scenekunst for et ungt publikum kan være.
Ravdeep Singh Bajwa. Nomineres for rollen som Tariq i Østfold Internasjonale Teaters forestilling Dette livet eller det neste. Helt alene på scenen i nesten to timer slipper han aldri tak i publikum. Han formidler historien om Tariq, en ungdom som radikaliseres og reiser til Syria som fremmedkriger. Bajwa blottlegger på en utsøkt måte utviklingen i den unge mannen, får frem tvilen, frykten, styrken og tilhørigheten som langsomt gjennom forestillingen bygger stein på stein i mennesket og avgjørelsene. I tillegg spiller han alle biroller, beveger scenografien og drar forestillingen med kraft og nerve til siste slutt, i en forestilling som ikke lar noen gå upåvirket ut av salen.
Cirka Teater. På turné med Løve og Garage i Innlandet. De to forestillingene hadde noe til felles: Profesjonelle utøvere med sterk tilstedeværelse og stort overskudd, og fantastiske visuelle uttrykk som ikke sluttet å overraske. En livsbejaende lekenhet i tematikk og fremføring fra utøverne. En hyllest til fantasien og nysgjerrigheten. Varm og direkte kontakt mellom utøver og publikum. Masse humor. Disse to forestillingene sier mye om Cirka Teater. En gruppe som hele tiden jobber mot nye format, utrykk og konsepter og derfor aldri blir kjedelige og forutsigbare, men som likevel har et solid fundament i bunn som gjennomsyrer alt de gjør.
Therese Slob og Halvard Bjørkås’ Friminutt. En forestilling tilpasset gjennom pandemiens ulike faser, spilles i skolegården. Forestillingen utmerker seg spesielt i den utstrakte måten den håndterer interaksjon med elevene på. Ingenting er påtvunget, alt fra de som velger å ikke delta til de som ønsker å påvirke. Det har vært danseglede, varme fellesskapsopplevelser, og kreativitet i fri utfoldelse, særlig fordi utøverne evner fange opp hvordan de best kan møte den enkelte elev og elevmassen på den enkelte skolen med respekt, varme, kreativitet og lek.
Konstellasjonens forestilling Våkenatt. Utforsket konseptet interaktiv teateropplevelse for tweens. Konstellasjonen har utviklet en rå, magisk teateropplevelse, hvor DKS-publikum ikke helt forstår at teater også kan være dette. Det er nærmest som å gå gjennom et historisk spøkelseshus, om overtro, mystikk og okkultisme. Er du ikke redd når du går gjennom historien med skuespillerne må du se deg over skulderen en gang til.
Panta Rei Danseteater. Panta Rei har i en årrekke skapt gode danseforestillinger for barn og unge. Forestillingene holder høy kvalitet, har sterke dansere og aktuell tematikk. I tillegg skaper de en ramme som åpner dansen for publikummet og gir dybde til opplevelsen. Deres arbeid for å inkludere dans for publikum rundt i Norge, og måten de involverer og løfter frem nye dansere har allerede satt spor på scenekunstfeltet – og som vil være synlig i lang tid. Panta Rei leverer alltid et solid kunstnerisk arbeid og gir barn og ungdom gode kunstopplevelser, og er heller ikke redd for å arbeide for en bedre hverdag for dansekunstnere.
Nils Petter Mørland har under pandemien vist en ekstraordinær innsats til å produsere scenekunst og digitale hørespill med høye ambisjoner om kunstnerisk kvalitet. Ved å utfordre format og sjangre har Brageteatrets satsinger gitt det unge publikummet i Viken gode kunstopplevelser i krevende år. Brageteatret har også co-produsert formidlingsopplegget “Skuddsikker vest – et møte med Yahya Hassans poesi”, som har utfordret og utvidet scenekunstformatet i DKS. Mørland er uredd, kreativ og løsningsorientert i sin tilnærming til faget og nomineres for sitt bankende hjerte for scenekunst til barn og unge gjennom 21/22, og en krevende pandemi.
ÅRETS (D)JERVESTE
Prisen skal gå til person som har talt kunstens sak det siste året. Til en som har forsket på, skrevet om, støttet, løftet eller jobbet med strukturer. Til en som uredd har turt å stille spørsmål rundt kunstens eller kunstnernes vilkår eller på andre måter har satt kunst på agendaen.
Hans Martin Austestad nomineres for hans innsats de siste årene for å bedre forholdene for utøvere kunstnere i Den kulturelle skolesekken. Har hatt flere kunstneropprop, der det siste samlet inn over 2500 kunstnere. Har evnen til å gå i detaljer i hver enkelt sak og samtidig løfte blikket og aldri miste synet av sammenhengene mellom poltikk, arbeidsforhold, språk og hvilke konsekvenser de store endringene til slutt har for kunsten – og dem som kunsten lages for.
Siri Dybwik og Nils Christian Fossdal nomineres for etableringen av Elefantteateret, som med dette har løftet frem og utviklet scenekunst for de aller yngste. Elefantteatret har forestillinger for publikum 0-5 år og har gjennom et moderne syn på hva barn og barndom er utviklet et sted som aldri går på kompromiss med kunsten. Det krever hardt arbeid over flere år for å gjøre det Siri og Nils Christian har gjort – noe som vil komme scenekunsten, kunstnere og ikke minst det yngste publikummet til gode i mange år fremover.
Amund Sjølie Sveen nomineres for hans evne til å nyansere problemstillinger, særlig gjennom kunst. Hans kunstneriske prosjekter har over mange år utfordret scenekunsten og politikken, som blant annet Nordting og Melting. Sveen er på kløktig vis kritisk til alt fra Norges oljepolitikk, våpeneksport nasjonale- og geopolitiske tema. Alt tilgjengelig for et ungt publikum, og ved å strekke definisjonene for kunstnerisk samhandling.
Grace Tabea Tenga. Danser, aktivist, skribent og scenekunstkritiker, en viktig stemme på det norske scenekunstfeltet. Tenga møter kunsten med flere perspektiver som beriker den norske offentligheten og kunstfeltet spesielt. Hun setter kunsten inn i en større teoretisk og historisk sammenheng, med blant annet feministisk og dekolonialt perspektiv, og som reflekterer inn kjønn, identitetspolitikk og makt. Hun åpner kunsten og gir rom for gode samtaler, og former og synliggjør strukturene innenfra når det gjelder hvem som blir hørt, hvem vi ser og kunstfeltets blindsoner.
Kristine Karåla Øren, forbundsleder Norske Dansekunstnere. Øren er en kjent stemme i norsk offentlighet som alltid holder klart fokus på dansens vilkår og dansernes betydning i norsk arbeids- og kulturliv. Har vært forbundsleder i NODA siden 2018, og har forvaltet sin rolle svært godt. Tok et tydelig standpunkt sommeren 2021, vek ikke en tomme når det stormet som mest, og viste at hun alltid står bak dansekunstnere hun representerer.
Flere nyheter
Se hva som skjer og hold deg oppdatert på alt fra aktuelle prosjekter til interessante nyheter om Scenekunstbruket.