Vi fikk inn mange gode forslag til Gulljerven 2023, og det er oss en stor glede å offentliggjøre årets nominerte.

De innkomne forslagene er behandlet av en komite, og utvalget av nominerte er oversendt årets jury som består av:

Bernt Bjørn, skuespiller, regissør
Kristin Sundelin, fagansvar scenekunst DKS Troms og Finnmark
Piero Issa, danser, koreograf
Katja Lindeberg, skuespiller, regissør

Vinnerne blir kåret på utdelingen av Gulljerven, torsdag 30. november under årets Showbox- scenekunstfestival for et ungt publikum

Gulljerven er en pris som skal hedre alle dem som står på for scenekunsten for et ungt publikum, og bidrar til å få den ut til barn og unge i hver krik av Norge. Opprettet i 2019, og deles ut av Norsk Scenekunstbruk.

ÅRETS NYKOMMER 

Hvem har i løpet av de siste årene har gjort seg bemerket innen scenekunst for et ungt publikum? Ser du en skapende eller utøvende kunstner som kan bli den nye store på feltet, og som vi må være ekstra oppmerksomme på?

Fanny Bjørn. Bjørn hadde sin debut som kostymedesigner og scenograf i forestillingen Veien sitt ansikt i 2023, med et spennende blikk på kostymenes funksjon i scenekunsten, og hvordan de kan være sentrale i fortellingen av historier. Bjørn har vært tilknyttet flere scenekunstprosjekter i Troms, med stort engasjement og med scenekunstens metoder som verktøy. Innen kostymedesign sees en lovende debut på en videre karriere som det blir svært interessant å følge de neste årene. 

Kaleb Haile. Haile er en skuespiller med sterk tilstedeværelse på scenen. Han har spilt i flere forestillinger i det siste, blant annet vært med i Sirkus Grønland – en gateforestilling og med Tigerbussen. Han har en egen ro i rollene han formidler, og tør å bruke tid på scenen og etablere karakterer og situasjoner som nye skuespillere ofte kan være redd for. De som har jobbet med ham sier at Haile er rask i hodet, kunstnerisk solid og løsningsorientert. I tillegg er han hjelpsom og sprer glede på jobb slik at andre trives i sin arbeidshverdag. Haile er en du vil ha med på laget.

William Arnø. Arnø debuterte skoleåret 22/23 i kompaniet Madam Pysj med hovedrolle i både Star Wårs (med Å) på turné i to fylker og Harry Påtter (med Å) på turné i fire fylker og en kommune, før han gikk inn som hovedrolle i kompaniets nyeste produksjon, Påkemon (med Å), med premiere på Sentralen sommeren 2023. Alle som har vært på turné vet hva dette krever. Arnø har prestert nærmest på toppidrettsnivå gjennom hele perioden, både når det gjelder utholdenhet, høyt kunstnerisk nivå og ikke minst med en eksepsjonell kontakt med publikum.

Ida Utvik. Danseforestillingen Rock-a-bye var Utviks masterprosjekt i koreografi ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2023. Utgangspunktet var “rock” i betydningen stein, vugging og musikk. Danseforestillingen var beregnet for små barn mellom 6-18 måneder, og var en levende installasjon hvor barna ble omgitt av scenografi og dansere, lyder og lys, og der de fikk utforske rommet sammen med danserne. Utvik har med sin første produksjon vist seg som en åpen og lyttende koreograf som har fått stor innsikt kunstuniverset for små barn, og som kan utvikle flere gode forestillinger for de aller minste.

Remi Johansen Hovda. Hovda er også kjent som dragartisten Nabi Yeon Geisha, er drama- og teaterpedagog, universitetslektor og en av grunnleggerne av Princessilicious. Hovda har utviklet og turnert med Dronningtimen fortellerstund; skeive gjenfortellinger av eventyr. Som Nabi Yeon Geisha er Hovda en viktig rollemodell for unge, og ved å kombinere tradisjonelle eventyr med performativiteten i dragkunst, utvikles begge kunstformer. Med Dronningtimen legger Hovda grunnlag for et mer tolerant samfunn og en bedre tilværelse for dem som kjenner seg utenfor.

ÅRETS GAMMELKOMMER 

Prisen går til en kunstner/kompani som har jobbet med scenekunst for barn og unge i lang tid, og som gjennom sitt kunstneriske virke har gitt mange gode kunstopplevelser til det unge publikummet.

Rom for dans. Rom for dans har barn og unge som kjerne til deres kunstnerisk og pedagogiske arbeid. De har holdt stor aktivitet i mange år, og har produsert flere forestillinger for det unge publikummet, stadig i utforskende formater. Rom for dans har utviklet egne metoder i skjæringspunktet mellom pedagogikk, dans og koreografi. Deres arbeid med å utdanne og tilrettelegge for unge dansekunstnere gir dem en helt egen posisjon på scenekunstfeltet, og de har jobbet målbevisst for å rekruttere kunstnere til å jobbe med det unge publikummet. I tillegg har de samarbeidet med bl.a. lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold med å gi studentene verktøy til å jobbe med dans og bevegelse. 

Frida Odden Brinkmann. Brinkmann har jobbet som profesjonell sjonglør, sirkusartist og produsent siden 2008 både selvstendig og i anerkjente kompanier. I 2010 produserte hun Circo Herencia, en duoforestilling med Gaston Sanchez, som har besøkt 11 fylker og blitt spilt mer enn 500 ganger, og soloprosjektet 1 1⁄2 fra 2013 har spilt til sammen 350 ganger i inn- og utland. Ufroståegli fra 2018 tok for seg utenforskap og språkbarrierer, og ble en visuell, fysisk og musikalsk forestilling for store og små. Hun er en av få kvinner i verden som kan sjonglere med 9 sprettballer samtidig! I dag turnerer Brinkmann stadig med sine tre produksjoner og med hver forestilling bidrar hun til å spre sirkusglede til nye generasjoner.

Rimfrost Produksjoner. Rimfrost gjorde seg for alvor gjeldende som et kompani som ikke var redd for å ta opp vanskelig og utfordrende tematikk med forestillingen Morten 11 år i 2013. Siden da har Rimfrost fortsatt sin sti med alltid å våge å gå inn i utfordrende tematikk, i et scenespråk som møter publikum i en god kombinasjon av alvor og humor. Rimfrost har turnert over hele Norge og blitt et sentralt kompani for norsk scenekunst for et ungt publikum, med solid feste i Nord-Norge. De har skapt sin egen gjenkjennelige kunstneriske identitet og fortellerstil, der viktige historier om mellommenneskelige relasjoner, lokalsamfunn og identitet alltid fortelles med en dramaturgi som gir det unge publikummet håp. De har vunnet Heddaprisen to ganger, i 2018 og 2022.

Nadir Guendouz. Guendoz har vært hovedfagslærer ved Nordic Black Xpress i 20 år og går snart av med pensjon. Han har ledet og veiledet over 100 flerkulturelle studenter gjennom de 20 årene, skuespillere som i dag er en stor del av norsk kunstliv. Han har utviklet sin egen metode for å se og utvikle mennesker til kunstnere og gjennom alle år delt generøst av sin kunnskap. En viktig bidragsyter og støttespiller for mange. Den kunstneriske utviklingen som har vært på det norske scenekunstfeltet er mye takket være Guendoz, og flere av hans studenter bærer med seg hans arv inn i scenekunsten for det unge publikummet.

ÅRETS KABELTREKKER 

Prisen går til en stødig tekniker som utøver solid arbeid før, under og etter forestillingene. Den kan også gå til en danser, skuespiller eller utøver som vet å trekke sin kabel, som viser sterkt engasjement og utsøkt presisjon under opp- og  nedrigg.

Kai Luni Fjell. Fjell er en dyktig tekniker som i tillegg til å ha solid kunnskap om faget også er god på å finne praktiske løsninger for utfordringer man møter som turnerende kompani. Han har en egen evne til å være veldig tålmodig og fattet og får ting gjort, selv under høyt press, samtidig som han tar godt vare på folk rundt seg. I tillegg til å være kreativ og løsningsorientert er han god på å lære bort det han kan slik at alle kan jobbe som et team, noe man ofte må i frie kompanier. Fjell har reist rundt på DKS-turné i hele år.

Mikael Karlsen. Karlsen er avdelingsleder og lysdesigner for InTune lysdesign i Bodø. Han jobber 24/7 for at DKS Nordland og det frie scenekunstfeltet skal ha lyd og lys tilgjengelig på sine produksjoner. Karlsen sier aldri nei – en evne det er usikkert om han har. Han er alltid på jobb for scenekunsten og musikklivet i Nordland, og har tid til å svare ut epost-henvendelser stort sett mellom 02.00 og 05.00, hvilket han også gjør.

Shiva Sherveh. Sherveh er en hardtarbeidende tekniker med bred kunstnerisk kompetanse. Hun kommer alltid med et smil, noe som hjelper når det koker på jobb. Hun jobber som avvikler, scenografiassistent, lysdesigner og tekniker, med prosjekter i alle formater, ofte tilknyttet Nordic Black Theatre. I 2023 jobbet hun på ulikt vis med med blant annet Shadows of the light (Mahsa Mousavian/Nordic Black Theater), Ivars kro (Mine Nilay Yalcin) og Hør’a dagbok (Riksteatret). Rett og slett en bunnsolid kvinne bak roret.

Philippe Schneider. Emma hadde premiere i 2022, dette var Schneiders første produksjon som tekniker og lysdesigner. Sjelden har det vel vært noen som har gjort så mange påfølgende produksjoner på så kort tid. Blant annet Fantasikontoret (Det Andre Teatret), Rasisten (Antiteatret/Oslo Nye), Mellom (Buskerud teater), Kakerlakk (Kompani Krøbel/SPKRBOX), Kampen om skraphaugen (Elvekompaniet), Blooming (Carl Aquilizan). Et naturtalent og en hardtarbeidende designer og tekniker vi kommer til å se mye mer av – overalt.

ÅRETS VERTSKAP 

Er det en skole, et kulturhus, et fylke, et teater, en festival eller et annet vertskap som det alltid er fantastisk å komme til? Er det noen som har gjort det lille ekstra for å sørge for at ting går som smurt?  

Blå Grotte. Kulturhuset Blå Grotte i Fredrikstad har blitt nominert for sin ivaretakelse av unge scenekunstnere på turné. Kulturhuset tilrettelegger og gir gjerne tilgang til husets ressurser over flere dager når det er mulig. Blå Grotte viser stor velvilje og respekt for unge frilansere, som følges opp på best tenkelig måte. De ansatte gjør det de kan for at kunstnere skal ha en god opplevelse, og det sies at de aldri glemmer et ansikt som har vært innom.

Oslo Fringe festival. Festivalen har blitt en sentral aktør, visningsarena og plattform for unge utøvere, og for den frie scenekunsten generelt. Oslo Fringe har klart kunststykket å bli akkurat passe frynsete, de har jobbet aktivt med programmering, og med dette klart å rekruttere nye publikumsgrupper. Staben og arrangørene stiller seg disponible døgnet rundt, og nøler ikke med bærehjelp, priskalas og utlevering av drikkebonger under festivalen. Det er med uselvisk virke og framtoning de holder en teaterfest for publikum nede på Langkaia i Oslo.

Vinterlysfestivalen. Dette er en festival i regi av Nordland Teater, som samarbeider med store deler av kulturlivet i nord. Blant annet samarbeider festivalen med DKS Nordland og bidrar til utvikling av scenekunsten og det unge publikummet i regionen. De siste to årene har festivalen også arrangert Vinterlys i Bodø i april. Vinterlys nomineres for å ha etablert en festival som har fått stort eierskap i byen, og som er en aktiv bidragsyter til kunstopplevelser for lokale barn og ungdom. 

ÅRETS BÆREKRAFTHELT 

Prisen går til en aktør som har jobbet med bærekraft på scenekunstfeltet for barn og unge, noen som gjennom sitt kunstneriske eller administrative virke har satt kunst og miljø på agendaen. For eksempel en ekstra bærekraftig reiserute, en stab som har blitt gjenbrukt i utenkelige kombinasjoner, eller kostymer, rekvisitter og scenografielementer som har hatt eventyrlige reiser gjennom ulike forestillinger og kompanier, eller på annen måte jobber for at feltet blir mer bærekraftig.

Økohelter av STICKY Productions. Forestillingen skaper et stort emosjonelt engasjement for det som omgir oss og som vi kanskje holder på miste. Forestillingens ønske om å påvirke verden går ikke på kompromiss med det kunstneriske, men er et helstøpt kunstnerisk arbeid i alle ledd. «Etter hvert som livets vev i skogen avsløres, blir fellesskap sentralt for denne fantasifulle verdenen» skriver STICKY Productions selv om Økohelter. Dette fellesskapet bygger de opp mellom alle og alt i rommet, gjennom flere ritualer som oppleves fulle av kjærlighet og sameksistens. Forestillingen har en sterk kunstnerisk stemme, er «aktivist-kunst» for barn på sitt ypperste.

Ingri Fiksdal/Fredrik Floen. Gjenbruk av sceneografien til Spectral/Lavaskogen. I danseforestillingen Lavaskogen blir scenografielementene og kostymene fra forestillingen Spectral gjenbrukt og satt sammen på nye måter. Selv om materialene og det taktile er ivaretatt får scenografi og kostymer nytt liv med de tre danserne på scenen i Lavaskogen. Det lever som en forvridd truende organisme som langsomt endres til en gjestmild verden for barna som ser på – et slags motsatt klimaforfall. Haugene av stoffer gir konnotasjoner til søppelberg av klær, skogsbunn og lava, til apokalypse og nytt liv. Gjenbruk av scenografi og kostymer er kunstnerisk interessant og setter de to forestillingene i sammenheng med hverandre.

Frikar. Kompaniet har tatt en sentral rolle i å ivareta og utvikle halling og folkedans, både som en del av vår kulturarv, men også som en viktig bestanddel i det norske scenekunstfeltet. I sine utforskende forestillinger kombineres ulike sjangre, ofte ute i naturen som stedsspesifikke opplevelser eller med naturen som det bærende elementet. Gjennom sitt arbeid driver også Frikar med folkeopplysning, der publikum og lokalmiljø får lære om folkedans, akrobatikk, natur og samtidsdans. De formidler kunnskap om norske tradisjoner og kunst til unge publikumsgrupper gjennom forestillinger, turnéer i DKS, kurs og aktiviteter. Slik er de med på å gjøre vår kulturarv mer bærekraftig i møte med en ny tid.

ÅRETS (D)JERVESTE 

Prisen går til person eller aktør som har talt kunstens sak det siste året. Til en som har forsket på, skrevet om, støttet, løftet eller jobbet med strukturer. Til en som uredd har turt å stille spørsmål rundt kunstens eller kunstnernes vilkår eller på andre måter har satt kunst på agendaen.

Bernhard Ellefsen. Ellefsen har i mange år argumentert for kunstens betydning i Den kulturelle skolesekken. I Morgenbladet har han bidratt til å både løfte frem DKS-debatten i avisens spalter og dermed også satt skolesekken på agendaen i nasjonale medier. Ellefsen løfter opp kritiske perspektiver på ordningen og byråkratiet bak, alltid med kunnskap og saklighet. I sitt debattinnlegg “Staten må ikke glemme hvorfor Den kulturelle skolesekken er så viktig” i Morgenbladet våren 2023 argumenterer han med faglig tyngde at DKS-rapporten “ikke kan sies å gi særlig mye vind i kunstens seil” og illustrerer med dette hva som står på spill.

Tani Dibasey. Iblant kommer det kunstnere som vender lyskasteren innover mot kunstfeltet selv og blottlegger strukturene de fleste av oss håpet ikke var der. Med en nødvendig protest har Dibasey både gjennom sitt kunstneriske virke og uttalelser tatt for seg det norske scenekunstfeltet, der noen er utenfor og innenfor. Både med Sorte gutter gråter ikke og Rasisten har han åpnet teatret for nye publikummere. En tydelig stemme som ikke bare utfordrer scenekunstens status quo, men som også vil gjøre det lettere for de som kommer etter ham til å snu på det samme lyset.

Bevar teatervitenskap-oppropet våren 2023, ved Millan Persdotter Persson. Det er mange som skal krediteres i arbeidet med å bevare en stilling på teatervitenskap ved Universitetet i Bergen. Ansatte på universitetet og andre stemmer i fagmiljøene jobbet både med mobilisering innad og utenfra. Blant annet var professor Keld Hylding og stipendiat Grethe Melby viktige personer i arbeidet – med flere. Persdotter Persson nomineres på bakgrunn av underskriftskampanjen Bevar teatervitenskap! som synliggjorde den brede støtten fra flere hold, men som også fungerte samlende på feltet ved å synliggjøre tidligere studenter og fagets rekkevidde.

Mariken Lauvstad. Lauvstad er en ærlig aktør i den norske scenekunst-offentligheten og nomineres for sitt arbeid som kritiker og skribent. Hun har gjennom mange år vært en tydelig formidler av scenekunst for voksne og barn, gjennom anmeldelser, debattinnlegg, essays og kronikker på blant annet scenekunst.no, Periskop, Morgenbladet og Shakespearetidsskriftet. Lauvstad er ikke redd for å røre rundt i teatergryta og har det siste året stilt spørsmål som engasjerer bransjen og skaper debatt.

ÅRETS PRODUSENT

Prisen går til en som stadig leverer bak kulissene, som sørger for stort og smått for en produksjon eller turné – fra budsjett, produksjonsplaner, turnéplaner til varm kaffe. Hadde det blitt noe scenekunst uten produsentene? Være seg de frie produsentene, scenekunstnere som selv jobber som produsenter, produsentene i fylkene eller scenekunstkonsulentene.

Katrine Kirsebom. Kirsebom er produsent for scenekunst i DKS Viken (tidligere Akershus). Hun har bakgrunn som danser, og denne bakgrunnen som scenekunster gjør at hun møter utøvere på det frie feltet med en helt spesiell sensitivitet. Hun er jordnær, vennlig og profesjonell på samme tid. Kirsebom gir ærlige råd og høyt verdsatt blant kunstnere. Hun har ansvar for å programmere scenekunst for mange titalls tusen barn og ungdom, og er reflektert i forhold til sin egen rolle og ansvaret hun har for å programmere fra det frie feltet.

Anja Kjærnli. Produsent for SPKRBOX og Mine Nilay Produksjoner. Kjærnli er et skikkelig arbeidsjern med kompetanse og pågangsmot til å gjøre det meste. Ingenting vipper Kjærnli av pinnen, hun har stått i flere ildprøver for å bevise dette. Og med solid fagkompetanse i kultur- og prosjektledelse i tillegg, møter hun både kollegaer og samarbeidspartnere med en imponerende ro, som gjør at produksjonenes andre aktører kan få hetta uten det merkes: Ankeret Anja holder fast.

Joakim Borgen og Bror Kristiansen. Borgen og Kristiansen fra Madam Pysj er produsentene bak de mestspillende forestillingen i DKS på flere år. Med andre ord står de bak over 300 forestillinger i 2022 alene, hele 878 forestillinger i DKS siden debuten i 2018. I 2023 fyller kompaniet 10 år, og feirer det med premiere på ny forestilling, Påkemon (med Å) som kompletterer trilogien av forestillinger med Å, som nærmest har blitt for klassikere å regne. Produsentene har sammen med kompaniet sørget for suksessfulle teatermøter for over 75 000 barn og unge på skoler over hele landet.

SÆRLIG KUNSTNERISK INNSATS

Prisen går til en kunstner, en gruppe, et ensemble eller en institusjon som de siste to årene har utmerket seg med en idé/forestilling/konsept for hva scenekunst for et ungt publikum kan være.

Guandaline Sagliocco. Sagliocco har i 35 år markert seg med sine poetiske, lekne og absurde forestillinger for barn og unge. Hennes underfundige karakterer tilfører forestillingene hennes ikke bare mengder humor, men også en sårbarhet det er vanskelig å ikke la seg bevege av. Hun balanserer utrykket sitt mellom latteren og gråten, gjennom sylskarp timing og oppriktighet. Med sine særs kreative forestillinger, blant annet Art-trilogien Voff ! Art (2008, Tone ! Art (2011) og Scene ! Art (2018) har hun gleder over 200 000 barn gjennom årenes løp. De siste par årene har hun hatt flere prosjekter i Telemark og stor suksess med Bibliotek-Karens Bibliotek (2023).

Feil teater. Feil teater har de siste årene markert seg som en scenekunstaktør med kunstnerisk risikovilje og publikumsappell, med særs høyt produksjonsnivå. Gruppen har blant annet som mål å spille for barn som ikke har økonomiske rammer til å se scenekunst på egenhånd. De har spilt flere forestillinger i alternative scenerom og uterom, blant annet Det historiske slaget om bakgården/Det historiske slaget om skolegården (2020) som har hatt flere turnéer, Agentene og det sjukt farlige oppdraget, samt Nordpolen magiske trikketransport (2022). Et av gruppens kjennetegn er måten de involverer publikum på ved å etablere trygge iscenesatte rom, og forestillinger som bobler av humor, overskudd og karisma.

Elle Sofe Sara. Sara er koreograf som har flere forestillinger rettet mot et ungt publikum. Hun er en multikunstner, en tradisjonsbærer og brobygger i scenekunsten som løfter frem samiske bevegelser, kunstuttrykk og kollektive hukommelse. Forestillingene beveger seg rundt alt fra små ritualer til store sosiale konfrontasjoner. Omdreiningspunktene i Saras kunst treffer særlig ungdommer; I Jorgáhallan (2012) omskapes eldre skikker og bevegelser for en ny generasjon, og The answer is land (2021) iscenesetter fellesskapet mellom mennesker og natur. Sara er også en av grunnleggerne av Dáiddadállu kunstnerkollektiv.

Det er inhabilitet i juryen i noen kategorier. Jurymedlemmene det gjelder er ikke med i behandlingen av nominasjonene i den aktuelle kategorien. Ta kontakt for spørsmål eller mer informasjon, om ønskelig. gabrielle@scenekunstbruket.no