6. november, 2025

Nominerte til Gulljerven 2025

Gulljerven 2025 deles ut av Scenekunstbruket under årets Showbox-festival. Her er de nominerte.

ÅRETS NYKOMMER

Hvem har i løpet av de siste årene har gjort seg bemerket innen scenekunst for et ungt publikum? Ser du en skapende eller utøvende kunstner som kan bli den nye store på feltet, og som vi må være ekstra oppmerksomme på?

Nominerte:

Jon Bugge Mariussen. Mariussen er koreograf, hallingdanser, samtidsdanser og perkusjonist! Han har hatt stor aktivitet siden endt utdannelse i 2022. Han har vært med i talentprogrammene til Frikar og nylig spilt i forestillingene Oioioi! og Fuck it – en sjukt norsk forestilling. Han er kunstnerisk ansvarlig for forestillingen Våg! som har vært på turné i store deler av landet. Med folkedans og musikk pendler Våg! mellom det lekfulle og alvorlige, og stiller spørsmål om vennskap, relasjoner og kjønnsstereotypier. Mariussen har et stort formidlingstalent og kombinerer samtidsdans og folkedans på en måte som vil treffe flere nye unge de neste årene.

Sunniva Moratiwa Greger Mathe. Mathe er nylig utdannet skuespiller, og har utpekt seg med å ha et stort komisk og musikalsk talent. Hun var med i Mine Nilay Yalcins bydels-epos Sirkus Grønland, der hennes tolkning av dansende dame med trillekoffert gjør at publikummere fremdeles snakker om henne. Hun spilte også med avgangsklassen i den Heddanominerte forestillingen Passer min beat? sammenmed Nordic Black Xpress og Det norske kammerorkester. Mathe har som skuespiller en egenartet timing og musikalitet, som gjør at man blir veldig spent på hennes videre karriere som skuespiller.

Roskva Yasmin Andersen. Andersen har med flere forestillinger de siste årene har åpnet opp samtidsdans og konseptuell kunst på nye måter for de unge. Hennes første store produksjon for de unge, Underneath, hadde som mål å presentere dans i en ny innpakning, og i hennes nyeste forestilling Looking Glass arbeider hun med lokale ungdommer. Ungdommene har kun tre timer på seg før det er forestilling, og der de sammen med profesjonelle dansere skaper et levende univers med dans, diskokuler og musikk. Andersen er danser og koreograf som utvider potensialet konseptuell kunst kan ha og åpner med dette scenekunsten for de unge.

Sindre Slorafoss. Slorafoss ble kjent for mange med sin monologforestilling Litt redd, bare, der han spilte en karakter med angst og hvordan det påvirket hans liv. Forestillingen er adaptert fra romanen med sammen navn, som er godt gjennomarbeidet til scenisk tekst. Med sin fysiske spillestil med komikk og gode kontakt med publikum overbeviste han alle om at det var hans historie. Slorafoss er også med i Flora teater, og har arrangert festival for familier i Lillestrøm og Romerike. Helt nylig kapret han rollen som Romeo i Tigerstadsteatrets oppsetning av Romeo&Julie.

Panisara Wanlopbanhan. Wanlopbanhan er en ettertraktet danser med et særegent uttrykk. Hun ble tidlig introdusert for thailandsk tradisjonsdans, noe som hun har båret med seg inn i samtidsdansen. Hun har nylig vært med i Ingri Fiksdals Stillheten og Sandflukt, og har vært del av Talent Norge og Nagelhus Schia Productions. Wanlopbanhan er uredd og arbeidsom scenekunstner, og en lagspiller i produksjonene hun er en del av. Spesielt i Stillheten fenget hun barna med sin våkne og sceniske tilstedeværelse. En spennende danser med en helt egen kommunikasjon med det unge publikummet.

ÅRETS GAMMELKOMMER

Prisen går til en kunstner eller gruppe som har jobbet med scenekunst for barn og unge i lang tid, og som gjennom sitt kunstneriske virke har gitt mange gode kunstopplevelser til det unge publikummet.

Jan Erik Skarby. I fire tiår har Skarby stått på som tekniker for Figurteatret i Nordland. Gjennom hans virke har han bidratt til utviklingen av hundrevis av produksjoner for det frie scenekunstfeltet. Han har inspirert og veiledet både nykommere og godt etablerte teknikere og kunstnere fra både inn og utland, og bidratt til å gjøre Stamsund til et verdenskjent og attraktivt sted å besøke. Når de som rekrutterer teknikere får vite at vedkommende har gått «Jan-Erik-skolen» så blir de som oftest ansatt umiddelbart. Skarby gikk av med pensjon 1. september 2025 og kan takkes for 30 år som tekniker, veileder og sosialentreprenør for scenekunsten.

Taro Cooper. Cooper har jobbet som skuespiller i snart 20 år, på både institusjoner og det frie feltet. Han treffer både yngre og eldre publikummere med sin ekte fremtoning og unike skuespillerhåndverk, som kombinerer klassisk og urbant scenespråk. Cooper den første nordmannen som kan titulere seg nordisk mester i slampoesi, og har vært en av pådriverne for å øke statusen og posisjonen til slampoesi som sjanger på det norske scenekunstfeltet. Cooper har spilt i flere forestillinger for de unge de siste årene, i bl.a Asfaltpuls og To ulver, samtidig som han er aktiv i å veilede nye skuespillere og løfte flere nye stemmer frem i lyset.

Inger Cecilie Bertrán de-Lis. Bertrán de-Lis er kunstnerisk leder, koreograf og regissør for ICB Produksjoner, og har lang internasjonal erfaring både fra institusjoner og det frie feltet. I 2003 laget hun sin første forestilling for ungdom, og i 2006 hennes første forestilling for de aller yngste. Siden har hennes kunstnerskap fokusert på denne publikumsgruppen. Bertrán de-Lis inviterer ofte til tverrestetiske univers der hun utforsker ulike former for sanselige innganger til dansekunsten. Et eksempel er Tumble in the jungle, som er tilpasset hørselshemmede og døve barn, som også skal nå ut til hørende, og der dansen blir et felles sted å møtes.

ÅRETS TEKNIKER

Prisen går til en stødig tekniker som utøver solid arbeid før, under og etter forestillingene. Til en som knekker koder, kveiler kabler, bruker kompetanse og kreativitet for å lage gode scenekunstopplevelser, og/eller som viser sterkt engasjement og utsøkt presisjon under opp- og nedrigg.

Simon Mørland. Mørland er virkelig en ekte problemløser som alltid møter utfordringer med nysgjerrighet, uansett om det gjelder lyd, lys, video, programmering eller elektro. Har programvaren du bruker ingen løsning for det du ber om fra før? Da kan Mørland bare programmere en egen løsning fra bunn, null stress! Mørland er ansatt på Det Andre Teatret, der han både har designet og vært tekniker for flere av teatrets barneforestillinger. Han jobber også med det frie feltet, der han har kablet opp alt fra den intime stua i Sorte gutter gråter ikke til de 60.000 kvadratmeter store fabrikklokalene i Særp Tropez Pappen.

Anniell Olsen. De siste årene har Olsen reist verden rundt med zodiumlamper for å rigge opp Elle Sofe Company sin forestilling Vástádus eana – The answer is land på de største scener og festivaler. Til tross for variable lokale tekniske løsninger har forestillingen alltid skint med den brillians som lysdesigner Øystein Heitmann har ønsket. Hun har koblet om, tenkt kreativt og ringt en venn for å knekke tekniske og tilsynelatende umulige knuter. Aldri har teamet på scenen vært bekymret for om det skulle bli lys, for det har det blitt! Anniell er kunnskapsrik og løsningsorientert og ellers en ettertraktet lysmester på festivaler og turnéer.

Peter Albers. Det sies at denne mannen kan alt, fikser alt og håndterer vilt komplekse produksjoner som teknisk sjef hos Panta Rei Danseteater, blant annet nylig i Oslofjorden danser. Albers er og produksjonsansvarlig i Slemmestad Mek, er alltid blid, alltid løsningsorientert, og alltid på plass for å fikse store og små problemer. I sin lange erfaring med flere betydelige koreografer og kompanier er han kjent for å fremme god kommunikasjon med utøvere og alle deler av teamet, og anses av sine samarbeidspartnere som en subtil superstjerne uten oppmerksomhetsbehov, slik de fleste teknikerne jo gjerne er. 

ÅRETS BÆREKRAFTSHELT

Prisen går til en aktør som har jobbet med bærekraft på scenekunstfeltet for barn og unge, noen som gjennom sitt kunstneriske eller administrative virke har satt miljø, bærekraft eller kulturarv på agendaen. Den kan også gå til en stab som har blitt gjenbrukt i utenkelige kombinasjoner, eller kostymer, manus, rekvisitter og scenografielementer som har hatt eventyrlige reiser gjennom ulike forestillinger og grupper, eller til en som på annet vis jobber for at feltet blir mer bærekraftig.

The Flying Seagulls Norge. Bendik Sjømælling Nordgaard og hans team i The Flying Seagulls nomineres for deres arbeid for sosial og mental bærekraft gjennom å bruke scenekunst og lek for å skape glede for barn i krise. Med skuespillere, musikere, klovner og sirkusartister besøker de bl.a flyktningeleire, der leken står i fokus for å erstatte frykt og usikkerhet. The Flying Seagulls opptrer også på flere arenaer i Norge, bl.a med forestillingen og bussen Blåmåka, gjenbrukt fra Cirka Teater Musica Mobile, og SkipOhoi. Gjennomgående for deres arbeid er å bygge gode sosiale relasjoner og mental helse hos barn, og bidra til et sosialt bærekraftig samfunn.

Tiril Pharo. Pharo sitt kunstnerskap er bygget på tydelige bærekraftige prinsipper. Med familiens gård Åsheim som utgangspunkt, skaper hun både forestillinger, holder workshops og teatercamp for barn og unge. Hun er opptatt av å skape møtesteder hvor folk kan treffes på tvers av interesser og bakgrunn. Pharo skaper immersive forestillinger i settinger som speiler tematikken; Korn spilte ute på et jorde, Testløpet spilte ute på en idrettsarena. Hennes neste prosjektet er Fellesskapet, og kommer ut fra Pharos frustrasjoner knyttet til fast fashion. I hennes kunstneriske arbeid inngår natur, landbruk, bærekraft og scenekunst som likeverdige elementer.

ENT. Et skandinavisk kunstnerkollektiv med bl.a nysirkus-utøvere, som på alvor tar det økologiske og posthumane verdigrunnlaget inn i scenekunsten. Med en undersøkende inngang til materialer, natur og steder har ENT skapt en helhetlig sosial og bærekraftig praksis som gjennomsyrer deres arbeidsmetoder. Blant forestillingene er Aeldre, en omreisende stedssensitiv forestilling for store trær, Nesa i jorda, om livet og samfunnet av mikrober som finnes under føttene våre, og Plast, en forestilling om skjørhet og samspill i naturen. ENT har også laget flere felles retningslinjer for at deres arbeid skal være mest mulig bærekraftig.

ÅRETS (D)JERVESTE

Prisen går til en person eller aktør som har talt kunstens sak det siste året. Til en som har forsket på, skrevet om, støttet, løftet eller jobbet med strukturer. Til en som uredd har turt å stille spørsmål rundt kunstens eller kunstnernes vilkår eller på andre måter har satt kunst på agendaen.

Caroline Marie Sprott. Sprott nomineres for sitt arbeid med å etablere Kompani D, et nytt profesjonelt kompani innen inkluderende scenekunst, der dansere med og uten funksjonsnedsettelser jobber sammen profesjonelt. Kompaniet er et samarbeid med Dissimilis Norge og vil samarbeide med blant andre Høyskolen for dansekunst og Dansens hus. Sprott har arbeidet med tilrettelagt dans og teater i snart ti år, og målet hennes i prosjektet er å øke fagkompetansen innen inkluderende scenekunst, slik at utdanninger og kulturbransjen kan endre sitt syn på hvordan man kan jobbe mangfoldig med utøvere med funksjonsnedsettelser.

Vibeke Harper og Kyrre Hellum: Jallah Jenin. Prosjektet Jallah Jenin startet sommeren 2023 med et kollegialt og solidarisk ønske om å sende lys- og lydutstyr til The Freedom Theater, et teater i Jenin flyktningleir på Vestbredden. Donasjoner fra blant andre Det Norske Teatret og Operaen venter fremdeles på å komme frem for å støtte palestinske teaterkolleger. I flere runder har Harper og Hellum reist til området rundt for å finne en løsning, og fått hjelp av Nordic Black Theatre og private donasjoner til avgifter og toll. Prosjektet er krevende og møter mye motstand, men deres solidariske og konkrete handling gir håp og kollegialt fellesskap for feltet.

Kjersti Horn. Horn nomineres for sitt arbeid med å åpne Det Norske Teatret for et yngre publikum med satsningen på Scene 3. Horn har som teatersjef videreført rollen som scenen har hatt på teateret som risikoarena og et sted for å revitalisere scenekunsten. Likevel har hennes satsning her vært noe nytt på feltet, som har utfordrer tradisjonelle teatersyn og hatt et helt konkret mål om å nå et yngre publikum. Med de tre kunstnerne Tani Dibasey, Claudia Cox og Tobi Pfeil som skapende kraft, er målet at teateret skal endres innenfra, et arbeid hun startet med umiddelbart som ny teatersjef på en av Norges største institusjoner.

ÅRETS PRODUSENT

Prisen går til en som stadig leverer bak kulissene, som sørger for stort og smått for en produksjon eller turné – fra budsjett, produksjonsplaner, turnéplaner til varm kaffe. Hadde det blitt noe scenekunst uten produsentene? Være seg de frie produsentene, scenekunstnere som selv jobber som produsenter, produsentene i fylkene eller scenekunstkonsulentene.

Anders Gaarder Karterudseter. Karterudseter har i en årrekke jobbet som fagansvarlig for scenekunst i DKS Oslo. Han yter alltid det lille ekstra for å få til gode kunstneriske prosjekter for den unge målgruppen – hundretusenvis av barn og ungdom har til sammen fått se skikkelig bra scenekunst med Karterudseter bak rattet. Han er en aktiv produsent som ikke bare utfører jobben, men er opptatt av å ta kunstnerisk risiko for å dytte scenekunsten og feltet fremover. Han er selv utdannet skuespiller, og er kjent i bransjen for å møte kunstnerne på en varm, lydhør og konstruktiv måte, alltid med et godt smil på lur.

Mette Spjelkavik Enoksen. Enoksen er en hardtarbeidende produsent med stort hjerte for teater, som forstår at en god produsent ofte er svaret på et godt kunstnerisk resultat. Enoksen startet som skuespiller for KATMA som seksåring, og reiste på turnéer gjennom hele barneskolen og valgte siden teater som levevei. Hva skjer når en av skuespillerne blir syk? Da tar hun på seg treningsbuksa og hiver seg utpå gulvet. Hva skjer når markedsavdelingen ikke har tid til å lage promovideo? Da lager hun den selv. Enoksen er en ekte kunstner som tross sin unge alder sitter på stor kompetanse om teater, og er en stor støtte og drivkraft i alle KATMA sine produksjoner.

Heidi Lundbakk. Lundbakk er produsent for Tigerbussen, og det finnes nok ikke en vaktmester, helsesykepleier eller kulturkontakt som ikke har møtt nordlendingen med propell på hodet. Hun tar telefoner og trygger skoleledelsen og lærere, og kjører til alle spillesteder og lokaliserer strømuttak og toalettfasiliteter. Hun lager og sender ut detaljerte kjøreplaner sammen med oppmuntrende ord i tillegg til å skrive søknader om gateleie, prosjektstøtte, statsbudsjett, driftstilskudd og inkluderingsmidler. Propellen på hodet er ikke bare et kostyme, men et symbol på hele Lundbakks vesen og arbeid.

ÅRETS KUNSTNERISKE INNSATS

Prisen går til en kunstner, gruppe eller institusjon som det siste året har utmerket seg med en idé/forestilling/konsept for hva scenekunst for et ungt publikum kan være.

Frida Vige Helle og Nami Kitagawa Aam med Take all my resources and trickle some down on me, Daddy. Helle og Aam kaller forestillingen en bimboforestilling om bolig. De nomineres for sitt arbeid med å utvikle prosjektet sammen, i forlengelse av Helles tidligere maskearbeid. Forestillingen utfordrer hva man kan vise for ungdom fra 16 år, og kommenterer på utsøkt vis boligpolitikk og kapitalisme med prostitusjonssymbolikk, og blir en slags feministisk og åpen kommentar til velferdsstaten. Forestillingen blander satire og humor med fortellergrep der deres egne kropper er medium og der Helle og Aam har en særegen timing og tilstedeværelse.

Forestillingen Frida av KATMA, i samarbeid med Hålogaland teater og Figurteatret i Nordland. Frida er en interaktiv forestilling for barn 9-12 år om livet til Frida Kahlo. Tre grupper publikummere går rundt i scenografien og fortellingen med hodetelefoner, der de kommer tett på mobbing, forelskelser, ulykker og kunst. Forestillingen nomineres for det høye kunstneriske nivået og tekniske finjusterte arbeidet, der virkemidlene smelter sammen for å gir barna rom til å koble på sine egne historier og følelser i møtet med fortellingen. Involveringen blir aldri sentimental, men likeverdig og intim, og en døråpner til å forstå både kunst og seg selv.

Jens Trinidad. Trinidad nomineres for bredden i sitt kunstnerskap og prestasjon som dansekunstner de seneste årene. Han har flere aktuelle danseforestillinger for det unge publikummet i ulike aldre. I tillegg til å være en rå utøver i andres prosjekter, bl.a Smeltasang, Undersang og JAM, har han laget Compassion stories (sammen med Jon Filip Fahlstrøm) for barn 8-10 år. Hans tidligere streetdance-forestilling for barn, Labyrint, er nå også tilpasset elever med funksjonsvariasjoner. Trinidad har bakgrunn fra street dance, hiphop og club-kultur, og hans kunstnerskap tar ofte et oppgjør med sjangerkonvensjoner. Han har utmerket seg som en stor dansekunstner det siste året.

Prisen deles ut av Scenekunstbruket under årets Showboxfestival, 27. november på Kloden teater.