Hva er egentlig kjernen i det å være mann?

I Når det jeg egentlig vil er at du skal holde rundt meg, settes den norske majoritetsmannen under lupen i en varm, naken og morsom forestilling om mannsrollen. Finnes det en kjerne i det å være mann, noe vi kan enes om eller finnes det kun paradokser, motsetninger og ulikheter? Er mannsrollen så fri og romslig som vi skal ha det til? Og hva tjener det egentlig å snakke om roller, når vi helst vil fri oss fra dem?

En kvinnelige fasilitator har plassert tre menn på scenen, i en maksimalistisk og stereotypisk man cave, for å undersøke vår tids mannsklisjeer og ideal. Hun sitter selv i et kontrollrom ved siden av scenen, og observerer og studerer mennene. Hun interagerer direkte med dem via video. Scenerommet blir vårt “forskningslaboratorium”. Gjennom samspillet mellom skuespillerne og ærlige betroelser til publikum tar forestillingen sikte på å forstå mer om hvordan det er å være mann i dag. Mennene vil aldri slippe unna verken hverandres, kvinnens eller publikums blikk, noe som snur opp ned på idéen om mannen som subjekt og betrakter.

Utforskning av tematikk rundt kjønnsroller og selvbilde har vært en rød tråd i Katja B. Lindebergs kunstnerskap, tematisert i flere forestillinger for både barn og voksne. Med publikumssuksessen ”Bare en våt munn” (2018) tok Lindeberg for seg kvinnen. Dette er oppfølgeren: Ei forestilling om sosialt konstruert maskulinitet og mannlige erfaringer knyttet til det å være mann i dagens Norge.

80% av tekstmaterialet til forestillingen er hentet direkte fra intervjuer og samtaler med menn av ulik alder og bakgrunn, samt fra kompaniets egne undersøkelser. De har reist på mannskonferanse til Berlin, deltatt på dragking workshop og vært på jakt, snekret man cave og snakket om følelser – alt for å komme nærmere hva det vil si å være mann.

Kunstnerens egne ord om prosjektet:

“Hvorfor gjør jeg det her? Hvorfor denne store interessen for menn? Higer jeg etter en mannskraft jeg ikke føler at jeg har fått besitte som kvinne? Har jeg et sinne mot menn jeg har gitt for mye definisjonsmakt? Et sinne mot mektige menn jeg har begjært, ønsket bekreftelse fra og blitt redd for. Vil jeg komme under huden på de? Avkle de? Komme bakenfor rollen, så jeg kan få være nære? Finne et rom for sårbarhet? Kanskje er jeg med å skape avstanden selv, gjennom å gi menn makt? Kanskje befester jeg og projiserer idealet om en sterk stoisk mann på de mennene jeg møter? Og er ikke jeg da også med på å opprettholder ideene og snevrer inn handlingsrommet hans? 

Jeg håper vi kan lage en klok forestilling – morsom, varm og viktig. En forestilling som får publikum til å gå ut av salen og begynne å snakke om sine egne erfaringer. For det er mange svar på spørsmålene vi stiller. Det er mange svar på det å være menneske.”

– Katja B. Lindeberg.

Foto: Torstein Uthaug og Signe Luksengård