Midt i mørkeste november-Oslo samles kunstnere, nettverk og venner fra fjern og nær – endelig festivaltid! Vi byr på 16 forestillinger, 10 scener, 3 fagprogramposter, en prøvevisning, Gulljerven og fest.

For meg er det ikke bare festivaltida og november-kulda som kjennes, det kjennes også som vi i økende grad indoktrineres i KI-ens og krigsretorikkens tid. Vi som daglig jobber med å samle folk til kunstopplevelser forsøker i dette landskapet å gjenta til det kjedsommelige hvor viktige det er. Å ta vår plass krever en kontinuerlig insistering. Det skal godt gjøres å overbevise meg om at å treffe ekte mennesker, både unge og eldre, på fredelige steder der vi kan oppleve, tenke og snakke sammen, ikke nå er en helt essensiell motvekt. Fysiske fellesskap der det stilles spørsmål til samtida, gis håp, kritikk eller ren frydefull glede og undring.

I årets Showbox-program finner vi leting etter både egen individualitet, identitet og et fellesskap hos de ni unge unike danserne i forestillingen Repeatclub av fABULEUS. Vi møter absurde skapninger i GUTS sin Big Foot, som overrasker og viser hvordan transformasjon er mulig. I Når alle sover lar Teater Joker/ Unge Viken barnehagebarna oppleve hvor stor påvirkningskraft et enkeltmenneske kan ha. I Groove har de kvinnelige danserne tatt eierskap til gqom, en sørafrikansk dansestil som har vært dominert av menn, og gjort den til sin egen. Hvordan årets festivalredaksjon av Unge stemmer fra Nittedal ungdomsskole erfarer noen disse forestillingene gleder vi oss til å lese om på ungestemmer.no.

For kunsten gir noe, og så er spørsmålet hvordan vi velger å møte det og om vi tar det med oss videre i våre liv. Som den britiske forfatteren og kulturkritikeren Olivia Laing skriver i Funny Weather, Art in an Emergency «What art does is provide material with which to think: new registers, new spaces. After that, friend, it’s up to you.»

Med årets festival avsluttes prosjektet Shifting the Stage. Sammen med skotske, svenske og finske bransjekollegaer har vi gjennom året arbeidet for kunstnere med funksjonsnedsettelser. Målet er å gi dem muligheter til å utvikle forestillinger for et ungt publikum. En kunstner-lab, residenser, festivalbesøk og mange samtaler oppsummeres i et åpent seminar tirsdag.

I fagpraten onsdag ser vi nærmere på hvordan vi får de minste barna inn i kunstopplevelsene. Hvilken rolle spiller de voksne her; kunstnerne, arrangørene og de voksne i følge med barna? Denne samtalen er endel av initiativet Den kulturelle sandkassa, som Scenekunstbruket har vært med å etablere. Også i år får de som jobber med Den kulturelle skolesekken i fylker og kommuner mulighet til å samles under festivalen, til et eget relevant fagprogram, Fagbox.

Jeg er inderlig glad for at vi kan møtes fysisk, slik at vi kan spørre hverandre fremfor å spørre KI, og dyrke en fredelig retorikk med gamle og nye venner, uavhengig av uenigheter. Gjennom en festival som Showbox fortsetter vi å fastholde kunstens plass i denne tida.

Takk for at dere insisterer sammen med oss; kunstnere, små og store publikummere, alle scenene, samarbeidspartnere, norske- og internasjonale delegater, Gulljerven-nominerte og alle andre som finner veien hit. Showbox 2026 eksisterer ikke uten dere – velkommen til festival! 

Festivalsjef og daglig leder i Scenekunstbruket, Tine Valavuo Tyldum

Flere nyheter

Sjekk alt som skjer før under og etter Showboxfestivalen! Her finner du de siste oppdateringene om forestillinger, workshops og arrangementer. Ta en titt 👇

Billetter i salg

Les mer

Programmet er på plass

Les mer

Åpningsforestilling: Repeatclub redefinerer hva det vil si å være annerledes

Les mer